Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Ibestad]] i [[Troms]], død i [[Herre]] ved [[Porsgrunn]] ca. 1930) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Han flytta etter noen år til Østlandet, der han i 1876 ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]]. Elisæus Petersen ble på skolen i [[Totenvika]] helt i 1919, da han var 78 år gammal. | |||
Elisæus Pettersen var [[læstadianer]]. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert juletrefest eller 17. mai-fest på skolen. | |||
Petersen var særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde døtrene ''Elise'' (født 1877), ''Julie'' (født 1879) og ''Klara'' (født 1885). Den mellomste dattera, Julie, arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes. | Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde døtrene ''Elise'' (født 1877), ''Julie'' (født 1879) og ''Klara'' (født 1885). Den mellomste dattera, Julie, arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes. | ||
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. | Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f61917&gardpostnr=847&personpostnr=5501&merk=5501#ovre Folketellinga 1865 for Ibestad] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f61917&gardpostnr=847&personpostnr=5501&merk=5501#ovre Folketellinga 1865 for Ibestad] | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=1315&personpostnr=7797&merk=7797#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=1315&personpostnr=7797&merk=7797#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441000251 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441000251 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 583-584. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 583-584. | ||
*[[Ødegaard, Svein-Erik]]: ''Totens bygdebok IV'', Bøverbru 1984, s. 133-134. | |||
{{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | {{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | ||
Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 10:58
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Ibestad i Troms, død i Herre ved Porsgrunn ca. 1930) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Han flytta etter noen år til Østlandet, der han i 1876 ble ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt i 1919, da han var 78 år gammal.
Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde døtrene Elise (født 1877), Julie (født 1879) og Klara (født 1885). Den mellomste dattera, Julie, arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Ibestad
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 583-584.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV, Bøverbru 1984, s. 133-134.