Elise Sem: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Elise Sem (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 11:54

551 byte lagt til ,  7. jun. 2019
lenker
mIngen redigeringsforklaring
(lenker)
(21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Elise Sem foto 1920-tallet.jpg|Foto av Elise Sem, sannsynligvis fra andre halvdel av 1920-tallet.| Ukjent/Oslo Museum}}  
<onlyinclude>{{thumb høyre | Elise Sem foto 1920-tallet.jpg|Foto av Elise Sem, sannsynligvis fra andre halvdel av 1920-tallet.| Ukjent/Oslo Museum}}</onlyinclude>
{{thumb høyre | Elise Sem faksimile Aftenposten 1905.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. april 1904: Notis om nye overrettssakførere, blant dem Elise Sem.}}  
{{thumb høyre | Elise Sem faksimile Aftenposten 1905.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. april 1904: Notis om nye overrettssakførere, blant dem ''kand. jur. frøken'' Elise Sem.}}  
<onlyinclude>'''[[Elise Sem]]''' (født 26. november 1870 i [[Christiania]], død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat. </onlyinclude>
'''[[Elise Sem]]''' (født 26. november 1870 i [[Christiania]], død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat.


== Familie ==
== Familie ==
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933), og forble ugift.
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold [[Gabriel Egidius Johan Henrik Sem]] (1824–1900) og [[Emma Nathalie Christensen]] (1843–1933), og forble ugift.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Elise Sems familie flyttet til [[Mandal]] i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.
Elise Sems familie flyttet til [[Mandal]] i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.


Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet  året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad.
Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet  året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var [[Nanna Meyer]] og [[Gerd Blackstad]].
 
Etter å ha  vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.
 
I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911  prosederte hun  sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]]  i 1929).  


Etter å ha  vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903–04), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.
I 1916 flyttet hun advokatkontoret til [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, hvor hun holdt til karrieren ut.


I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant,  en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911  prosederte hun sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]] (1893-1978), i 1929).  
<onlyinclude>Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding.</onlyinclude>


Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding. 1912-16 og i 1919 var hun formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb, og hun satt også en tid i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, og satt i organisasjonens første styre.
1912-16 og i 1919 var Elise Sem formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb, og hun satt også en tid i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, og satt i organisasjonens første styre.


== Om bosteder ==
== Om bosteder ==
Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i [[Store Elvegate]] 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er Elise Sem oppført som ''stud. jur''. på adressen [[Store Elvegate]] 5. Faren var da nylig død.  
{{thumb høyre | Elise Sem annonse Norske Intelligenssedler 1918.JPG|Faksimile fra Norske Intelligenssedler 25. februar 1918: Annonse for Elise Sems advokatkontor ved Stortorget i Kristiania. }}
Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i [[Store Elvegate]] 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er hun  oppført som ''stud. jur''. på adressen [[Store Elvegate]] 5. Faren var da nylig død.  


Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som ''overretssagfører'' sammen med moren og søsken på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører er oppført med [[Karl Johans gate]] 10 som kontoradresse.
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som ''overretssagfører'' sammen med moren og to søstre på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører også var oppført med [[Karl Johans gate]] 10 som kontoradresse.


I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, og med ''Furulund'' i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1916 (adresse [[Holmenkollveien]] 94). Hun hadde samme bosted og kontoradresse livet ut.
I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, og med ''Furulund'' i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1917 (adresse [[Holmenkollveien]] 94), og hvor hun bodde livet ut. Også moren og to ugifte søstre bodde her.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre | Elise Sem familiegravminne Oslo.jpg| Elise Sem er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb høyre | Elise Sem familiegravminne Oslo.jpg| Elise Sem er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
   
   
I sin bok Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater (1987)  gir Thordis Støren denne beskrivelsen av Elise Sem (utdrag):
I sin bok ''Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater'' (1987)  gir Thordis Støren denne beskrivelsen av Elise Sem (utdrag):


{{sitat|I en beretning om kvinner som advokater vil et navn ruve: Elise Sem. ... Fine eksamensresultater, solid juridisk familiebakgrunn, praksis innen fagområdet fra tidlig ungdom, var hovedpunktene som lå til grunn for Elise Sems karriere i et fagmiljø som fortsatt i mange år var overveldende mannsdominert. Elise Sem ble høyt aktet og æret  både av sin samtid og i ettertiden. Det kunne nesten se ut som hun ikke hadde noen problemer i sitt yrkesliv. God helse og sportsglede hadde hun også, noe som ikke alltid preget de tidligste kvinnelige akademikerne.}}
{{sitat|I en beretning om kvinner som advokater vil et navn ruve: Elise Sem. ... Fine eksamensresultater, solid juridisk familiebakgrunn, praksis innen fagområdet fra tidlig ungdom, var hovedpunktene som lå til grunn for Elise Sems karriere i et fagmiljø som fortsatt i mange år var overveldende mannsdominert. Elise Sem ble høyt aktet og æret  både av sin samtid og i ettertiden. Det kunne nesten se ut som hun ikke hadde noen problemer i sitt yrkesliv. God helse og sportsglede hadde hun også, noe som ikke alltid preget de tidligste kvinnelige akademikerne.}}
Linje 45: Linje 49:
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0478.html Hvem er Hvem 1948].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0478.html Hvem er Hvem 1948].
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052055035755|Elise Sem}}.
{{DEFAULTSORT:Sem,Elise}}
{{DEFAULTSORT:Sem,Elise}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 53: Linje 62:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/473541...1294151»

Navigasjonsmeny