Elise Wærenskjold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Elise Wærenskjold (1815–1895).

Elise Amalie Wærenskjold (født 19. februar 1815 i Dypvåg, død 22. januar 1895 i USA) var kvinnesakspionér, slaverimotstander og forfatter. Hun er en av de mest markante og kjente norsk-amerikanske kvinner fra den tidlige utvandringa til USA. Hennes mange brev og artikler kaster lys over mange sider ved det norsk-amerikanske samfunnet.

Familie

Hun var datter av sokneprest Nicolai Sejersløv Tveede (1779–1832) og Johanne Elisabeth Meldahl (1773–1839). Hun vokste opp som enebarn i prestefamilien. Faren var sokneprest til Holt prestegjeld i Aust-Agder. Begge foreldre var fra Danmark, og de hadde en tilknytning til slekta Aall på Næs Jernverk.

Utdanning fikk hun først i hjemmet, og den var av god kvalitet. Da hun var nitten år gammel fikk Elise lærerjobb i Tønsberg, og noe senere starta hun en jenteskole i Lillesand.

Elise ble gift to ganger. Hun gifta seg den 4. april 1839 i Vestre Moland kirke med skipsfører Svend Foyn (1809–1894). De ble separert i 1842, og ekteskapet ble oppløst i 1849. Foyns fokus på et liv på sjøen og hans kvinnesyn var nok sterkt medvirkende til at ekteskapet raskt brøt sammen. At det gikk så lang til fra separasjon til skilsmisse skyldes nok dels at de oppfatta separasjonen som endelig og ikke så noen grunn til å gjøre noe mer, og dels at det ble stor skandale da de gikk fra hverandre, og en skilsmisse ville rippe opp i det igjen. Den 10. september 1848 gifta hun seg så i Texas med Johan Matheus Christian Wilhelm Wærenskjold (1822–1866); han brukte navnet Wilhelm Wærenskjold. Han var sønn av premierløytnant Otto Christian Wærenskjold (1784–1836) og hans husholderske Cathrine Caroline Poulsen. På det tidspunktet var hun ikke formelt skilt fra Foyn; det skjedde først da han skulle gifte seg året etter. Senere skjedde det flere ganger at Elise Wærenskjold la fram bevis for at det ikke var dårlig oppførsel fra hennes side som førte til bruddet.

Livet i USA

I 1846 reiste redaktøren for bladet Norge og Amerika, Johan Reinert Reiersen, til Texas. Elise Wærenskjold tok da over jobben hans i Christiania. De to hadde blitt kjent med hverandre i oppveksten. Johan Reiersen var en ivrig talsmann for utvandring til USA i 1840-åra, da den første større utvandringsbølgen kom. Elise Wærenskjold videreførte dette, og i 1847 bestemte hun seg for å dra over selv. Hun bosatte seg nær Four Mile Prairie i Van Zandt County i Texas. De fleste nordmenn endte i Midtvesten, hvor naturforholdene kan minne en del om Norge, men hun havna altså lenger sør. Hun var imponert over menneskerettighetsforholdene i Texas. Spesielt påpekte hun at det ikke fantes fattigdom slik man så den i Norge.

Mens hun arbeida i Christiania hadde hun besøkt tukthuset for å lære om arbeidsmetoder i fengselet, og der hadde hun truffet Wilhelm Wærenskjold som sona en dom på tre og et halvt år. De reiste sammen til USA, og etter ankomsten gifta de seg nokså raskt; som nevnt var hun ikke formelt skilt fra Svend Foyn da det skjedde. Årsaken til det raske giftermålet var trolig at Texas ga et dobbelt så stort landområde til ektepar som til enkeltpersoner, og et krav om dette måtte meldes inn nokså raskt etter at man kom til området. Ekteskapet var ikke bare en dans på roser. De sto langt fra hverandre i religiøse spørsmål, og økonomiske vansker har nok tæret på. Wilhelm Wærenskjold var ikke den flinkeste bonden i Texas; selv om de hadde en stor eiendom var det lite de fikk ut av den. Borgerkrigen gjorde ikke ting enklere for dem. Paret fikk allikevel tre barn, hvorav to vokste opp mens den yngste døde som barn i 1866. Det ble et tragediens år for Elise Wærenskjold, for noe senere mista hun også sin mann da han ble myrda av en nabo. Det var fremdeles temmelig lovløse tilstander i Texas, og det gikk ti år før naboen ble pågrepet og dømt til fengelsstraff for mordet.

Som enke med to barn klarte Elise Wærenskjold seg ved å skrive, selge bøker og å undervise. Hun fikk faktisk også noe økonomisk hjelp fra Svend Foyn, som hadde blitt en svært velstående mann. Et av temaene hun skrev mye om var slaveriet; i 1860 uttrykte hun at hun ville likt Texas enda bedre om det ikke hadde vært en slavestad. Hun anbefalte barn å lese Uncle Tom's Cabin. Blant andre ting hun skrev kan nevnes en religiøs trosbekjennelse og tekster mot alkoholmisbruk, for utvandring og om kvinnesak og menneskerettigheter. For Elise Wærenskjold hang alt dette nært sammen; menneskerettigheter var det sentrale, og slaveri, kvinnediskriminering, fattigdom og alkoholmisbruk var noen av tingene som sto i veien for et humant samfunn basert på likeverd.

Ettermæle

I Sacramento i California har en avdeling av Døtre av Norge fått navnet Elise Wærenskold Lodge. Elise Wærenskjold er gravlagt i Hamilton County i Texas.

Flere av hennes tekster ble i 1961 utgitt i boka The lady with the pen : Elise Wærenskjold in Texas.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elise_Wærenskjold&oldid=658626»