Elise Wærenskjold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Elise Wærenskjold (1815–1895).

Elise Amalie Wærenskjold f. Tvede (født 19. februar 1815 i Dypvåg, død 22. januar 1895 i USA) var kvinnesakspionér, slaverimotstander og forfatter. Hun er en av de mest markante og kjente norsk-amerikanske kvinner fra den tidlige utvandringa til USA. Hennes mange brev og artikler kaster lys over mange sider ved det norsk-amerikanske samfunnet.

Familie

Hun var datter av sokneprest Nicolai Sejersløv Tvede (1779–1832) og Johanne Elisabeth Meldahl (1773–1839). Hun vokste opp som enebarn i prestefamilien. Begge foreldre var fra Danmark, og de hadde en tilknytning til slekta AallNæs Jernverk ved at farens kusine Lovise Andreas Stephansen var gift med jernverkseier og eidsvollsmann Jacob Aall.

Elise ble gift to ganger. Hun gifta seg den 4. april 1839 i Vestre Moland kirke med skipsfører Svend Foyn (1809–1894). De ble separert i 1842, og ekteskapet ble oppløst i 1849. Foyns fokus på et liv på sjøen og hans kvinnesyn var nok sterkt medvirkende til at ekteskapet raskt brøt sammen. At det gikk så lang til fra separasjon til skilsmisse skyldes nok dels at de oppfatta separasjonen som endelig og ikke så noen grunn til å gjøre noe mer, og dels at det ble stor skandale da de gikk fra hverandre, og en skilsmisse ville rippe opp i det igjen. Den 10. september 1848 gifta hun seg så i Texas med Johan Matheus Christian Wilhelm Wærenskjold (1822–1866); han brukte navnet Wilhelm Wærenskjold. Han var sønn av premierløytnant Otto Christian Wærenskjold (1784–1836) og hans husholderske Cathrine Caroline Poulsen. På det tidspunktet var hun ikke formelt skilt fra Foyn; det skjedde først da han skulle gifte seg året etter. Senere skjedde det flere ganger at Elise Wærenskjold la fram bevis for at det ikke var dårlig oppførsel fra hennes side som førte til bruddet.

Unge år

Da hun ble født var faren sokneprest til Holt. Åtte år senere fikk faren sokneprestembetet i Vestre Moland, og familien bosatte seg i Lillesand. Hun beskrev senere dette som de beste årene i sitt liv. Lykken i Lillesand tok slutt da hun var fjorten år gammel. Da søkte faren seg tilbake til Holt, og Elise måtte forlate sine venner og hjembyen.

Utdanning fikk hun først i hjemmet, og den var av god kvalitet. Hun var svært opptatt av å lese så mye som mulig, og noen etterlate tegninger og akvareller viser at hun må ha fått tegneundervisning. Hun lærte seg fransk og tysk, og også en del engelsk.

Kort tid før hun fylte atten døde faren brått. Hun bodde sammen med mora på prestegården i nådensåret, og deretter flytta de tilbake til Lillesand. Der ble ikke Elise Tvede værende så lenge. Etter bare noen måneder reiste hun i 1834 til Tønsberg for å starte opp en privat pikeskole. Det var et betydelig marked for slike skoler i byen, da borgerne helst ikke ville sende døtrene sine på allmueskolen. Hun hadde også kontakter i byen: Bestyrer Nicolai Benjamin Aall hadde hun bånd til gjennom Aall-slekta i Holt, og andrelærer Andreas Møglestue kjente hun fra familiens omgangskrets i Lillesand. Skolen må ha hatt god anseelse, for vi vet at blant annet Christopher Seeberg, som ble byens første ordfører, sendte tre døtre dit.

Ekteskapet med Svend Foyn

Svend Foyn var en kjent mann i Tønsberg, og det var uungåelig at Elise Tvede møtte ham. Det ser ut til at de raskt ble gode venner. Han var skipper på en fullrigger, og hadde hatt opphold i Paris for å lære seg fransk og i England for å lære engelsk. Han kom også fra en av byens mest kjente familier, så det var ikke en grov sjømann hun møtte. Vi vet lite om hvordan forholdet utvikla seg mellom de to, men da hun i 1837 måtte pleie sin syke mor i Lillesand brevveksla de to. I januar 1839 skrev hun et brev skriver hun om «min Kjæreste», så da er det tydelig at det har blitt noe mer ut av forholdet.

Moren døde tidlig på våren 1839. Da hadde Elise Tvede fortsatt ikke hørt noe fra Svend Foyn på lenge, ettersom han var til sjøs. Men han kom ikke så lenge etter, og den 4. april 1839 ble de gift i Vestre Moland.[1] Det gikk raskt; det var ikke uvanlig at sjøfolk ble via uten lysning, ettersom de sjelden var i ro lenge nok til det. Paret bosatte seg først hos Kaja Møglestue Poppe i Lillesand, og året etter flytta de inn i et leid hus i Strandgata (Lillesand).

Ved siden av interessen for språk og litteratur, delte de også en dyp, kristen overbevisning og et ønske om å gjøre noe for andre. Svend Foyn ble senere i livet kjent som en gavmild giver til blant annet skoler, avholdssaken, arbeiderboliger og barnehage. Men som nygift var han mest engasjert i arbeidet sitt, og det betød at han reiste vekk. Elise måtte dermed i lange perioder vente i uvisshet; å være skipper var et farefullt yrke, og flere ganger holdt uvær og sykdom på å ta ektemannens liv.

Elise valgte å kaste seg ut i det sosiale arbeidet hun så gjerne ville utføre. Å vise en slik selvstendighet var ikke greit i de kretser hun befant seg i, og det var ikke noe Svend Foyn satte pris på. Etter bare tre og et halvt år som ektepar ble de separarert. Det var ikke lett å få innvilga skilsmisse på det tidspunktet, men i 1842 fikk de separasjonsbevilling. Først den 10. januar 1849 ble skilsmisse innvilga.

Livet i USA

I 1846 reiste redaktøren for bladet Norge og Amerika, Johan Reinert Reiersen, til Texas. Elise Wærenskjold tok da over jobben hans i Christiania. En liten digresjon her: Nanna With blir ofte nevnt som Norges første kvinnelige redaktør, men i 1846 var det ennå 28 år til hun ble født - og mens With trådte sine barnesko var Synnøve Riste redaktør i Vestmannen. Reiersen og Elise Tvede hadde blitt kjent med hverandre i oppveksten. Johan Reiersen var en ivrig talsmann for utvandring til USA i 1840-åra, da den første større utvandringsbølgen kom. Elise Wærenskjold videreførte dette, og i 1847 bestemte hun seg for å dra over selv. Hun bosatte seg nær Four Mile Prairie i Van Zandt County i Texas. De fleste nordmenn endte i Midtvesten, hvor naturforholdene kan minne en del om Norge, men hun havna altså lenger sør. Hun var imponert over menneskerettighetsforholdene i Texas. Spesielt påpekte hun at det ikke fantes fattigdom slik man så den i Norge.

Mens hun arbeida i Christiania hadde hun besøkt tukthuset for å lære om arbeidsmetoder i fengselet, og der hadde hun truffet Wilhelm Wærenskjold som sona en dom på tre og et halvt år. De reiste sammen til USA, og etter ankomsten gifta de seg nokså raskt; som nevnt var hun ikke formelt skilt fra Svend Foyn da det skjedde. Årsaken til det raske giftermålet var trolig at Texas ga et dobbelt så stort landområde til ektepar som til enkeltpersoner, og et krav om dette måtte meldes inn nokså raskt etter at man kom til området. Ekteskapet var ikke bare en dans på roser. De sto langt fra hverandre i religiøse spørsmål, og økonomiske vansker har nok tæret på. Wilhelm Wærenskjold var ikke den flinkeste bonden i Texas; selv om de hadde en stor eiendom var det lite de fikk ut av den. Borgerkrigen gjorde ikke ting enklere for dem. Paret fikk allikevel tre barn, hvorav to vokste opp mens den yngste døde som barn i 1866. Det ble et tragediens år for Elise Wærenskjold, for noe senere mista hun også sin mann da han ble myrda av en nabo. Det var fremdeles temmelig lovløse tilstander i Texas, og det gikk ti år før naboen ble pågrepet og dømt til fengelsstraff for mordet.

Som enke med to barn klarte Elise Wærenskjold seg ved å skrive, selge bøker og å undervise. Hun fikk faktisk også noe økonomisk hjelp fra Svend Foyn, som hadde blitt en svært velstående mann. Et av temaene hun skrev mye om var slaveriet; i 1860 uttrykte hun at hun ville likt Texas enda bedre om det ikke hadde vært en slavestad. Hun anbefalte barn å lese Uncle Tom's Cabin. Blant andre ting hun skrev kan nevnes en religiøs trosbekjennelse og tekster mot alkoholmisbruk, for utvandring og om kvinnesak og menneskerettigheter. For Elise Wærenskjold hang alt dette nært sammen; menneskerettigheter var det sentrale, og slaveri, kvinnediskriminering, fattigdom og alkoholmisbruk var noen av tingene som sto i veien for et humant samfunn basert på likeverd.

Ettermæle

I Sacramento i California har en avdeling av Døtre av Norge fått navnet Elise Wærenskold Lodge. Elise Wærenskjold er gravlagt i Hamilton County i Texas.

Flere av hennes tekster ble i 1961 utgitt i boka The lady with the pen : Elise Wærenskjold in Texas.

Referanser

  1. SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1851, s. 200 i Digitalarkivet..

Litteratur og kilder