Emil Eliassen

Emil Eliassen (født 1. juni 1868 i Drammen, død 16. desember 1945 i Askim) var adjunkt og rektor.

Han var sønn av jernbanebud Elias Andersen og Eli f. Syvertsen. Han ble også gift med en drammenser, Anna Fjeldstad i 1902, og fikk to sønner og en datter—Finn, Kirsti og Einar.

Etter eksamen artium i 1887 jobbet han som vikar og timelærer i mange år. Han var både ved Drammens offentlige høyere almenskole og timelærer ved Oslo katedralskole fra 1897 til 1904. I samme periode var han latinlærer på Hauges Minde, og fra 1899 til 1905 var han latinlærer ved Otto Andersens skole. Karrieren i hovedstaden avslutta han ved St. Hanshaugens skole fra 1904 til 1910, mens han også studerte ved universitetet og tok språklig-historisk lærereksamen i 1909.

Fra 1910 til 1921 var Eliassen adjunkt og bestyrer av Stenkjær kommunale høyere almenskole, med bosted i Øvre elvegate. En periode ved Gjøvik kommunale høyere almenskole fulgte så fra 1921 til 1928, før han ble ansatt som rektor ved Moss kommunale høyere almenskole etter Jens Rennord Schreiner. Eliassen pensjonerte seg i 1938 og ble etterfulgt av Hartvig Caspar Christie, ved skolen som siden 1976 heter Kirkeparken videregående skole.

Eliassen var styremedlem i 11. krets av Filologenes og realistenes landsforening, seinere styrevara i 2. krets. Han representerte både 11. og 3. krets på landsmøter i organisasjonen.

Som pensjonist bosatte Eliassen seg i Askim. Her døde han 77 år gammel.

Kilder

• Emil Eliassen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Emil Eliassen i folketelling 1910 for Steinkjer kjøpstad fra Digitalarkivet
• Norges filologer og realister (1933), s. 111
• «75 år», Adresseavisen 29. mai 1943 s. 3
• Dødsannonse, Aftenposten 17. desember 1945 s. 10
• Kirkeparken videregående skole, Moss byleksikon