276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Emil Knudsen.jpg|Emil Knudsen.|Bertel & Pietzner/[[Rørosmuseet]]}} | {{thumb|Emil Knudsen.jpg|Emil Knudsen.|Bertel & Pietzner/[[Rørosmuseet]]}} | ||
'''[[Emil Knudsen (1856–1945)|Julius Emil Knudsen]]''' (født 25. november 1856 i [[Drammen]], død 17. mars 1945 Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]]) var bergverksingeniør og blant annet direktør ved [[Røros Kobberverk]], [[Sulitjelma gruver]] og Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg | '''[[Emil Knudsen (1856–1945)|Julius Emil Knudsen]]''' (født 25. november 1856 i [[Drammen]], død 17. mars 1945 Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]]) var bergverksingeniør og blant annet direktør ved [[Vigsnes Kobberverk]], [[Røros Kobberverk]], [[Sulitjelma gruver]] og Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft i Mülbach ved Bischofshofen i Salzburg. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Knudsen ble født inn i en velhavende, borgerlig familie i trelast- og skipsfartsbyen Drammen som sønn av skipsreder og skipskaptein Carl William Knudsen (1816–1883), opprinnelig fra [[København]] og Christiane Susanne Blom (1817–1901) fra Drammen. Han yngste barn med to søstre og to brødre. | Knudsen ble født inn i en velhavende, borgerlig familie i trelast- og skipsfartsbyen Drammen som sønn av skipsreder og skipskaptein Carl William Knudsen (1816–1883), opprinnelig fra [[København]] og Christiane Susanne Blom (1817–1901) fra Drammen. Han yngste barn med to søstre og to brødre. Familien bodde i Neumanngården på [[Strømsø]]. | ||
Mens han gikk på [[latinskole]]n fikk han prøve sjømannslivet på farens frakteskute på [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] i ferietidene. | Mens han gikk på [[latinskole]]n fikk han prøve sjømannslivet på farens frakteskute på [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] i ferietidene. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Han tok [[realskole]]eksamen i 1873 ved [[Aars og Voss skole]] som ble ansett som landets beste. Han studerte deretter kjemi et års tid ved Technische Hochschule i München, og deretter ved Bergakademiet i Freiburg i [[Sachsen]], trolig etter anbefaling fra en av professorene i München. Under studietiden dyrket han også sine musikalske interesser og tok også undervisning i harmonilære og sang. | Han tok [[realskole]]eksamen i 1873 ved [[Aars og Voss skole]] som ble ansett som landets beste. Han studerte deretter kjemi et års tid ved Technische Hochschule i München, og deretter ved Bergakademiet i Freiburg i [[Sachsen]], trolig etter anbefaling fra en av professorene i München. Under studietiden dyrket han også sine musikalske interesser og tok også undervisning i harmonilære og sang. | ||
{{thumb|Emil Knudsen med sin hustru og mor.png|Emil Knudsen med sin hustru og mor.|[[Nordlandsmuseet]]}} | |||
I tiden i Freiburg forlovet han seg med Marie Margrethe Rode som han giftet seg med i mars 1881 i Hamburg. De fikk sin første datter Sigrid (1881–1967), født i [[Risør]] 27. desember samme år. De fikk senere ytterligere to døtre og to sønner. Datteren Gudrun (1883–1964) ble født på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]], mens datteren Valdis (1886–1964) og sønnene Heinrich Christian William (1891–?) og Emil (1892–1944) ble født på [[Røros]]. | I tiden i Freiburg forlovet han seg med Marie Margrethe Rode som han giftet seg med i mars 1881 i Hamburg. De fikk sin første datter Sigrid (1881–1967), født i [[Risør]] 27. desember samme år. De fikk senere ytterligere to døtre og to sønner. Datteren Gudrun (1883–1964) ble født på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]], mens datteren Valdis (1886–1964) og sønnene Heinrich Christian William (1891–?) og Emil (1892–1944) ble født på [[Røros]]. Sistnevnte gikk faglig i farens fotspor og ble blant annet direktør ved [[Folldal Gruver|Folldal Verk]] i 1939. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==== Røros ==== | ==== Røros ==== | ||
I 1890 ble han tilbudt stillingen som [[overstiger]] ved Kongens og Christianius Sextus gruver ved [[Røros Kobberverk]] og han aksepterte denne under forutsetning av at han skulle rapportere direkte til direksjonen (styret) som satt i Trondheim. Han var her ansvarlig for leveransen av kis. Senere fikk han også ansvaret for smeltehytta og all gruvedrift, og flyttet da til [[Røros]]. I 1893 besøkte han verdensutstillingen i [[Chicago]] og så her hvordan elektrisitet ble brukt i gruvene ved Lake Superior. Kobberverket måtte på denne tiden gjennomføre innsparinger på grunn av lave kobberpriser, og Knudsen fant ut at en elektrifisering av gruvene ville gi en innsparing på 191 menn og 58,5 hester. Knudsen drev igjennom en elektrifisering av gruvedriften og det ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen, og [[Kuråsfossen kraftverk]] ble satt i drift i 1896 | {{thumb|Emil Knudsen med familie.png|Familiebilde på Røros.}} | ||
I 1890 ble han tilbudt stillingen som [[overstiger]] ved Kongens og Christianius Sextus gruver ved [[Røros Kobberverk]] og han aksepterte denne under forutsetning av at han skulle rapportere direkte til direksjonen (styret) som satt i Trondheim. Han var her ansvarlig for leveransen av kis. Senere fikk han også ansvaret for smeltehytta og all gruvedrift, og flyttet da til [[Røros]]. | |||
I 1893 besøkte han verdensutstillingen i [[Chicago]] og så her hvordan elektrisitet ble brukt i gruvene ved Lake Superior. Kobberverket måtte på denne tiden gjennomføre innsparinger på grunn av lave kobberpriser, og Knudsen fant ut at en elektrifisering av gruvene ville gi en innsparing på 191 menn og 58,5 hester. Knudsen drev igjennom en elektrifisering av gruvedriften og det ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen, og [[Kuråsfossen kraftverk]] ble satt i drift i 1896 i dag et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon|kulturminne i norsk kraftproduksjon]] | |||
==== Sulitjelma ==== | ==== Sulitjelma ==== | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
==== Østerrike ==== | ==== Østerrike ==== | ||
I april 1909 da han ble bergverks- og hyttedirektør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft i Mülbach ved Bischofshofen i Salzburg, og flyttet til Østerrike. Han skulle aldri mer bo i Norge. Selvskapet var nyorganisert, og han skulle står for en modernisering og sterk ekspansjon av vireksomheten. | |||
Men under [[første verdenskrig]] ble han sterkt belastet av en rekkekrigsviktige oppdrag, og han sa i 1916 opp sin stilling med virkning fra 1. januar 1917, men ble sittende til en etterfølger var på plass 1. april 1918. | |||
=== Musikalsk === | === Musikalsk === | ||
{{thumb|Emil Knudsen dirigerer.jpg|Emil Knudsen dirigerer et orkester på Røros.|Iver Olsen/[[Rørosmuseet]]}} | |||
Allerede i tiden på Kongsberg da han kom hjem til Norge da han på fritiden var aktiv i byens musikkliv hvor han dannet et lite orkester, dirigerte Arbeidersangforeningen og besøkene økte i [[Kongsberg kirke]] de to månedene han vikarierte som organist, og renset stemmene i det gamle orgelet. | Allerede i tiden på Kongsberg da han kom hjem til Norge da han på fritiden var aktiv i byens musikkliv hvor han dannet et lite orkester, dirigerte Arbeidersangforeningen og besøkene økte i [[Kongsberg kirke]] de to månedene han vikarierte som organist, og renset stemmene i det gamle orgelet. | ||
I Risør opptrådte han som sanger, akkompagnert av ektefellen på piano, han var sanglærer ved musikkskolen i byen og dirigerte et kor. | I Risør opptrådte han som sanger, akkompagnert av ektefellen på piano, han var sanglærer ved musikkskolen i byen og dirigerte et kor. | ||
Også på Røros var han aktiv i musikklivet, han var | Også på Røros var han aktiv i musikklivet, han var leder og dirigent for Røros sangkor i seks år og ga grundig instruksjon i stemmebruk, og skrev mange av korets sanger. Til kobberverkets 250 års jubileum i 1894 komponerte han musikken til festkantaten, sokneprest [[Sigvald Skavlan (1839–1912)|Sigvald Skavlan]] sto for teksten og oppføringen var i [[Røros kirke]]. Knudsen dirigerte og sang både en tenor og en baryton solo. | ||
Også i Sulitjelma var han en kulturell pådriver, og var også leder og dirigent som symfoniorkesteret med hele 40 musikere på stedet. | Også i Sulitjelma var han en kulturell pådriver, og var også leder og dirigent som symfoniorkesteret med hele 40 musikere på stedet. | ||
Han hadde en stor produksjon som komponist, Norsk Musikksamling hadde registert 35 komposisjoner som musikkuttrykk og 26 komposisjoner som manuskripter. | |||
== Pensjonist == | == Pensjonist == | ||
I 1917 hadde han kjøpt godset Wurmhof i Kärnten. Han gikk i gang med restaurering av hovedbygningen og drev et allsidig jordbruk. | |||
Viktigst for han var nok at han for fullt kunne videreutvikle sin musikalske interesse og fikk innredet en musikkværelse med god akustikk. | |||
Da han ble eldre, solgte han godset og flyttet til en villa i St. Martin ved Klagenfurt. Han ble enkemann i juli 1936, og flyttet da året etter til sin sønnesønns gård i landsbyen Neddemin nord for Neubrandenburg i [[Mecklenburg-Vorpommern]], hvor han døde 89 år gammel, tre uker før området ble inntatt av Den røde arme. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 53: | Linje 67: | ||
I 1916 ble han tildelt ridderkorset av første klasse av den østerriksk-ungarske Franz-Josef ordenen for oppfinnelsen av smelting av svovelkis. Som følge av [[første verdenskrig]] ble han også tildelt kommandørkorset av den østerrikske Kriegskreutz für Civilverdienst og krigserindringsmedaljen. | I 1916 ble han tildelt ridderkorset av første klasse av den østerriksk-ungarske Franz-Josef ordenen for oppfinnelsen av smelting av svovelkis. Som følge av [[første verdenskrig]] ble han også tildelt kommandørkorset av den østerrikske Kriegskreutz für Civilverdienst og krigserindringsmedaljen. | ||
Han er begravet i Neddemin i [[Mecklenburg-Vorpommern]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* ''Kuråsfossen I'', ss. 7–8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=9}}. | * ''Kuråsfossen I'', ss. 7–8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=9}}. | ||
* Knudsen, Emil. ''Bergingeniør Emil Knudsens erindringer''. Utg. Norsk bergverksmuseum. | * Knudsen, Emil. ''Bergingeniør Emil Knudsens erindringer''. Utg. Norsk bergverksmuseum. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052408027}}. | ||
* [https://www.geni.com/people/Julius-Knudsen/6000000012674583524 Julius Emil Knudsen] hos geni.com | * [https://www.geni.com/people/Julius-Knudsen/6000000012674583524 Julius Emil Knudsen] hos geni.com | ||
* {{Hbr1-1|pf01037524005413|Julius Emil Knudsen}} | * {{Hbr1-1|pf01037524005413|Julius Emil Knudsen}} | ||
| Linje 66: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Komponister]] | [[Kategori:Komponister]] | ||
[[Kategori:Dirigenter]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | [[Kategori:Vasaorden]] | ||