277 588
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Emil Knudsen.jpg|Emil Knudsen.|Bertel & Pietzner/[[Rørosmuseet]]}} | {{thumb|Emil Knudsen.jpg|Emil Knudsen.|Bertel & Pietzner/[[Rørosmuseet]]}} | ||
'''[[Emil Knudsen (1856–1945)|Julius Emil Knudsen]]''' (født 25. november 1856 i [[Drammen]], død 17. mars 1945 Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]]) var bergverksingeniør og blant annet direktør ved [[Røros Kobberverk]], [[Sulitjelma gruver]] og Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg | '''[[Emil Knudsen (1856–1945)|Julius Emil Knudsen]]''' (født 25. november 1856 i [[Drammen]], død 17. mars 1945 Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]]) var bergverksingeniør og blant annet direktør ved [[Vigsnes Kobberverk]], [[Røros Kobberverk]], [[Sulitjelma gruver]] og Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft i Mülbach ved Bischofshofen i Salzburg. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Knudsen ble født inn i en velhavende, borgerlig familie i trelast- og skipsfartsbyen Drammen som sønn av skipsreder og skipskaptein Carl William Knudsen (1816–1883), opprinnelig fra [[København]] og Christiane Susanne Blom (1817–1901) fra Drammen. Han yngste barn med to søstre og to brødre. | Knudsen ble født inn i en velhavende, borgerlig familie i trelast- og skipsfartsbyen Drammen som sønn av skipsreder og skipskaptein Carl William Knudsen (1816–1883), opprinnelig fra [[København]] og Christiane Susanne Blom (1817–1901) fra Drammen. Han yngste barn med to søstre og to brødre. Familien bodde i Neumanngården på [[Strømsø]]. | ||
Mens han gikk på [[latinskole]]n fikk han prøve sjømannslivet på farens frakteskute på [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] i ferietidene. | Mens han gikk på [[latinskole]]n fikk han prøve sjømannslivet på farens frakteskute på [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] i ferietidene. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Han tok [[realskole]]eksamen i 1873 ved [[Aars og Voss skole]] som ble ansett som landets beste. Han studerte deretter kjemi et års tid ved Technische Hochschule i München, og deretter ved Bergakademiet i Freiburg i [[Sachsen]], trolig etter anbefaling fra en av professorene i München. Under studietiden dyrket han også sine musikalske interesser og tok også undervisning i harmonilære og sang. | Han tok [[realskole]]eksamen i 1873 ved [[Aars og Voss skole]] som ble ansett som landets beste. Han studerte deretter kjemi et års tid ved Technische Hochschule i München, og deretter ved Bergakademiet i Freiburg i [[Sachsen]], trolig etter anbefaling fra en av professorene i München. Under studietiden dyrket han også sine musikalske interesser og tok også undervisning i harmonilære og sang. | ||
{{thumb|Emil Knudsen med sin hustru og mor.png|Emil Knudsen med sin hustru og mor.|[[Nordlandsmuseet]]}} | |||
I tiden i Freiburg forlovet han seg med Marie Margrethe Rode som han giftet seg med i mars 1881 i Hamburg. De fikk sin første datter Sigrid (1881–1967), født i [[Risør]] 27. desember samme år. De fikk senere ytterligere to døtre og to sønner. Datteren Gudrun (1883–1964) ble født på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]], mens datteren Valdis (1886–1964) og sønnene Heinrich Christian William (1891–?) og Emil (1892–1944) ble født på [[Røros]]. | I tiden i Freiburg forlovet han seg med Marie Margrethe Rode som han giftet seg med i mars 1881 i Hamburg. De fikk sin første datter Sigrid (1881–1967), født i [[Risør]] 27. desember samme år. De fikk senere ytterligere to døtre og to sønner. Datteren Gudrun (1883–1964) ble født på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]], mens datteren Valdis (1886–1964) og sønnene Heinrich Christian William (1891–?) og Emil (1892–1944) ble født på [[Røros]]. Sistnevnte gikk faglig i farens fotspor og ble blant annet direktør ved [[Folldal Gruver|Folldal Verk]] i 1939. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==== Røros ==== | ==== Røros ==== | ||
{{thumb|Emil Knudsen med familie.png|Familiebilde på Røros.}} | |||
I 1890 ble han tilbudt stillingen som [[overstiger]] ved Kongens og Christianius Sextus gruver ved [[Røros Kobberverk]] og han aksepterte denne under forutsetning av at han skulle rapportere direkte til direksjonen (styret) som satt i Trondheim. Han var her ansvarlig for leveransen av kis. Senere fikk han også ansvaret for smeltehytta og all gruvedrift, og flyttet da til [[Røros]]. | I 1890 ble han tilbudt stillingen som [[overstiger]] ved Kongens og Christianius Sextus gruver ved [[Røros Kobberverk]] og han aksepterte denne under forutsetning av at han skulle rapportere direkte til direksjonen (styret) som satt i Trondheim. Han var her ansvarlig for leveransen av kis. Senere fikk han også ansvaret for smeltehytta og all gruvedrift, og flyttet da til [[Røros]]. | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
=== Musikalsk === | === Musikalsk === | ||
{{thumb|Emil Knudsen dirigerer.jpg|Emil Knudsen dirigerer et orkester på Røros.|Iver Olsen/[[Rørosmuseet]]}} | |||
Allerede i tiden på Kongsberg da han kom hjem til Norge da han på fritiden var aktiv i byens musikkliv hvor han dannet et lite orkester, dirigerte Arbeidersangforeningen og besøkene økte i [[Kongsberg kirke]] de to månedene han vikarierte som organist, og renset stemmene i det gamle orgelet. | Allerede i tiden på Kongsberg da han kom hjem til Norge da han på fritiden var aktiv i byens musikkliv hvor han dannet et lite orkester, dirigerte Arbeidersangforeningen og besøkene økte i [[Kongsberg kirke]] de to månedene han vikarierte som organist, og renset stemmene i det gamle orgelet. | ||
I Risør opptrådte han som sanger, akkompagnert av ektefellen på piano, han var sanglærer ved musikkskolen i byen og dirigerte et kor. | I Risør opptrådte han som sanger, akkompagnert av ektefellen på piano, han var sanglærer ved musikkskolen i byen og dirigerte et kor. | ||
Også på Røros var han aktiv i musikklivet, han var | Også på Røros var han aktiv i musikklivet, han var leder og dirigent for Røros sangkor i seks år og ga grundig instruksjon i stemmebruk, og skrev mange av korets sanger. Til kobberverkets 250 års jubileum i 1894 komponerte han musikken til festkantaten, sokneprest [[Sigvald Skavlan (1839–1912)|Sigvald Skavlan]] sto for teksten og oppføringen var i [[Røros kirke]]. Knudsen dirigerte og sang både en tenor og en baryton solo. | ||
Også i Sulitjelma var han en kulturell pådriver, og var også leder og dirigent som symfoniorkesteret med hele 40 musikere på stedet. | Også i Sulitjelma var han en kulturell pådriver, og var også leder og dirigent som symfoniorkesteret med hele 40 musikere på stedet. | ||
Han hadde en stor produksjon som komponist, Norsk Musikksamling hadde registert 35 komposisjoner som musikkuttrykk og 26 komposisjoner som manuskripter. | |||
== Pensjonist == | == Pensjonist == | ||
| Linje 57: | Linje 61: | ||
Viktigst for han var nok at han for fullt kunne videreutvikle sin musikalske interesse og fikk innredet en musikkværelse med god akustikk. | Viktigst for han var nok at han for fullt kunne videreutvikle sin musikalske interesse og fikk innredet en musikkværelse med god akustikk. | ||
Da han ble eldre, solgte han godset og flyttet til en villa i St. Martin ved Klagenfurt. Han ble enkemann i juli 1936, og flyttet da året etter til sin sønnesønns gård i Neddemin i [[Mecklenburg-Vorpommern]], hvor han døde 89 år gammel, tre uker før området ble inntatt av Den røde arme. | Da han ble eldre, solgte han godset og flyttet til en villa i St. Martin ved Klagenfurt. Han ble enkemann i juli 1936, og flyttet da året etter til sin sønnesønns gård i landsbyen Neddemin nord for Neubrandenburg i [[Mecklenburg-Vorpommern]], hvor han døde 89 år gammel, tre uker før området ble inntatt av Den røde arme. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 68: | Linje 72: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* ''Kuråsfossen I'', ss. 7–8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=9}}. | * ''Kuråsfossen I'', ss. 7–8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=9}}. | ||
* Knudsen, Emil. ''Bergingeniør Emil Knudsens erindringer''. Utg. Norsk bergverksmuseum. | * Knudsen, Emil. ''Bergingeniør Emil Knudsens erindringer''. Utg. Norsk bergverksmuseum. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052408027}}. | ||
* [https://www.geni.com/people/Julius-Knudsen/6000000012674583524 Julius Emil Knudsen] hos geni.com | * [https://www.geni.com/people/Julius-Knudsen/6000000012674583524 Julius Emil Knudsen] hos geni.com | ||
* {{Hbr1-1|pf01037524005413|Julius Emil Knudsen}} | * {{Hbr1-1|pf01037524005413|Julius Emil Knudsen}} | ||
| Linje 78: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Komponister]] | [[Kategori:Komponister]] | ||
[[Kategori:Dirigenter]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | [[Kategori:Vasaorden]] | ||