Emma Hjorth: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:Hobøl kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Hobøl kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|Stig Rune Pedersen}}
<onlyinclude>{{thumb|Emma Hjorth foto.jpg|Emma Hjorth.|Ukjent, hentet fra Metyer 1943: ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}
{{thumb|Leppestad 1949.jpg|Emma Hjorths fødested, [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], fotografert i 1949}}
'''[[Emma Hjorth]]''', født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune]], død 2. juli 1921 i [[Kristiania]]) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.</onlyinclude>
'''[[Emma Hjorth]]''', født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune]], død 2. juli 1921 i [[Kristiania]]) var en pioner innen omsorgen for psyktisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene [[Johan Anton Lippestad]] og [[Carl Thorvald Lippestad]]. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt [[Ingvar Hjorth]].
Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene [[Johan Anton Lippestad]] og [[Carl Thorvald Lippestad]]. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt [[Ingvar Hjorth]].


Hun tok høyere lærerinneprøve i [[1879]] i [[Kristiania]] og var fra samme år til 1903 lærer ved broren Johan Anton institusjon ''Thorshaug Institut for aandelig abnorme Piger'' på [[Torshov]] ved Kristiania. Denne var for de såkalte «dannelsesdyktige åndssvake» som man mente kunne lære å lese, skrive og regne og bli selvforsørgende, slik at de ikke havnet på fattigkassen.
Hun tok høyere lærerinneprøve i [[1879]] i [[Kristiania]] som privatist da kvinner hadde ikke adgang til å følge undervisningen. Fra samme år og til 1903 var hun lærer ved broren Johan Antons institusjon ''[[Torshov skole|Thorshaug Institut for aandelig abnorme Piger]]'' på [[Torshov]] ved Kristiania. Denne var for de såkalte «dannelsesdyktige åndssvake» som man mente kunne lære å lese, skrive og regne og bli selvforsørgende, slik at de ikke havnet på fattigkassen.


== Ideologi ==
== Ideologi ==
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.
{{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|Stig Rune Pedersen}}<onlyinclude>
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.</onlyinclude>


== Etablering av egen virksomhet ==
== Etablering av egen virksomhet ==
I [[1898]] etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet ''Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem''. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på [[Sjøvollen (Asker gnr 63/21)|Sjøvollen]] under [[Østenstad (navnegård i Asker)|Østenstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og flyttet i 1900 til [[Solvang (Asker)|Solvang]] nær [[Asker sentrum]], hvor klientantallet økte til 34.  
 
<onlyinclude>I [[1898]] etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet ''Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem''. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på [[Sjøvollen (Asker gnr 63/21)|Sjøvollen]] under [[Østenstad (navnegård i Asker)|Østenstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og flyttet i 1900 til [[Solvang (Asker)|Solvang]] nær [[Asker sentrum]], hvor klientantallet økte til 34.</onlyinclude>


==Emma Hjorths Hjem ==
==Emma Hjorths Hjem ==
{{thumb|EMMA HJORTH 2.jpg|Flyfoto av en del av sykehjemsområdet på [[Emma Hjorth (strøk i Bærum)|Emma Hjorth]] fra 1990|Karl Braanaas ([[AB-leksikon]])}}
{{thumb|Leppestad 1949.jpg|Emma Hjorths fødested, [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], fotografert i 1949}}
{{utdypende artikkel|Emma Hjorths Hjem}}
{{utdypende artikkel|Emma Hjorths Hjem}}
I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling.
I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling.
Linje 23: Linje 24:
Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet [[Emma Hjorths Hjem]]. Institusjonen ble nedlagt i [[1996]] og [[Emma Hjorth Museum]] ble etablert i [[1998]].
Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet [[Emma Hjorths Hjem]]. Institusjonen ble nedlagt i [[1996]] og [[Emma Hjorth Museum]] ble etablert i [[1998]].


== Eksterne lenker ==
Emma Hjorth ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
 
==Kilder==
{{thumb|EMMA HJORTH 2.jpg|Flyfoto av en del av sykehjemsområdet på [[Emma Hjorth (strøk i Bærum)|Emma Hjorth]] fra 1990|Karl Braanaas ([[AB-leksikon]])}}
 
* {{hbr1-1|pf01037045063822|Emma Hjorth}}.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7e7ea32249263184e8e0cbacc0c6f91b.nbdigital?lang=no#79 Emma Hjorth, side 80], i Ulla Meyer: ''Norske kvinner: 150 portretter'', digital kopi på bokhylla.no
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7e7ea32249263184e8e0cbacc0c6f91b.nbdigital?lang=no#79 Emma Hjorth, side 80], i Ulla Meyer: ''Norske kvinner: 150 portretter'', digital kopi på bokhylla.no
*[http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=13&do=visInstitusjon Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie]
*[http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=13&do=visInstitusjon Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bf7241684465ee5813ffb9ab7ffc4d4f.nbdigital?lang=no#0 Halvor Fjermeros: ''Om hundre år er allting glemt?'', Emma Hjorths Hjems historie 1898-1998], [[Bærum kommune]]/[[Emma Hjorth Museum]], digital kopi på bokhylla.no
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bf7241684465ee5813ffb9ab7ffc4d4f.nbdigital?lang=no#0 Halvor Fjermeros: ''Om hundre år er allting glemt?'', Emma Hjorths Hjems historie 1898-1998], [[Bærum kommune]]/[[Emma Hjorth Museum]], digital kopi på bokhylla.no
{{Kvinner i lokalhistoria}}
 
{{F-merkingsforslag}}
{{DEFAULTSORT:Hjorth, Emma}}
{{DEFAULTSORT:Hjorth, Emma}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Pedagoger]]
[[Kategori:Pedagoger]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Hobøl kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Hobøl]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
{{bm}}{{F1}}{{Kvinner i lokalhistoria}}