Emma Hjorth: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:Hobøl kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Hobøl kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|Stig Rune Pedersen}}
<onlyinclude>{{thumb|Emma Hjorth foto.jpg|Emma Hjorth.|Ukjent, hentet fra Metyer 1943: ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}
{{thumb|Leppestad 1949.jpg|Emma Hjorths fødested, [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], fotografert i 1949}}
'''[[Emma Hjorth]]''', født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune]], død 2. juli 1921 i [[Kristiania]]) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.</onlyinclude>
'''[[Emma Hjorth]]''', født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune]], død 2. juli 1921 i [[Kristiania]]) var en pioner innen omsorgen for psyktisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 9: Linje 8:


== Ideologi ==
== Ideologi ==
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.
{{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|Stig Rune Pedersen}}<onlyinclude>
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.</onlyinclude>


== Etablering av egen virksomhet ==
== Etablering av egen virksomhet ==
I [[1898]] etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet ''Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem''. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på [[Sjøvollen (Asker gnr 63/21)|Sjøvollen]] under [[Østenstad (navnegård i Asker)|Østenstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og flyttet i 1900 til [[Solvang (Asker)|Solvang]] nær [[Asker sentrum]], hvor klientantallet økte til 34.  
 
<onlyinclude>I [[1898]] etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet ''Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem''. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på [[Sjøvollen (Asker gnr 63/21)|Sjøvollen]] under [[Østenstad (navnegård i Asker)|Østenstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og flyttet i 1900 til [[Solvang (Asker)|Solvang]] nær [[Asker sentrum]], hvor klientantallet økte til 34.</onlyinclude>


==Emma Hjorths Hjem ==
==Emma Hjorths Hjem ==
{{thumb|EMMA HJORTH 2.jpg|Flyfoto av en del av sykehjemsområdet på [[Emma Hjorth (strøk i Bærum)|Emma Hjorth]] fra 1990|Karl Braanaas ([[AB-leksikon]])}}
{{thumb|Leppestad 1949.jpg|Emma Hjorths fødested, [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], fotografert i 1949}}
{{utdypende artikkel|Emma Hjorths Hjem}}
{{utdypende artikkel|Emma Hjorths Hjem}}
I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling.
I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling.
Linje 25: Linje 26:
Emma Hjorth ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
Emma Hjorth ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].


== Eksterne lenker ==
==Kilder==
{{thumb|EMMA HJORTH 2.jpg|Flyfoto av en del av sykehjemsområdet på [[Emma Hjorth (strøk i Bærum)|Emma Hjorth]] fra 1990|Karl Braanaas ([[AB-leksikon]])}}
 
* {{hbr1-1|pf01037045063822|Emma Hjorth}}.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7e7ea32249263184e8e0cbacc0c6f91b.nbdigital?lang=no#79 Emma Hjorth, side 80], i Ulla Meyer: ''Norske kvinner: 150 portretter'', digital kopi på bokhylla.no
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7e7ea32249263184e8e0cbacc0c6f91b.nbdigital?lang=no#79 Emma Hjorth, side 80], i Ulla Meyer: ''Norske kvinner: 150 portretter'', digital kopi på bokhylla.no
*[http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=13&do=visInstitusjon Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie]
*[http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=13&do=visInstitusjon Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bf7241684465ee5813ffb9ab7ffc4d4f.nbdigital?lang=no#0 Halvor Fjermeros: ''Om hundre år er allting glemt?'', Emma Hjorths Hjems historie 1898-1998], [[Bærum kommune]]/[[Emma Hjorth Museum]], digital kopi på bokhylla.no
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bf7241684465ee5813ffb9ab7ffc4d4f.nbdigital?lang=no#0 Halvor Fjermeros: ''Om hundre år er allting glemt?'', Emma Hjorths Hjems historie 1898-1998], [[Bærum kommune]]/[[Emma Hjorth Museum]], digital kopi på bokhylla.no
{{Kvinner i lokalhistoria}}
 
{{F-merkingsforslag}}
{{DEFAULTSORT:Hjorth, Emma}}
{{DEFAULTSORT:Hjorth, Emma}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Pedagoger]]
[[Kategori:Pedagoger]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Hobøl kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Hobøl]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
{{bm}}{{F1}}{{Kvinner i lokalhistoria}}