Enga (Nesna gnr. 20): Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst    = Enga. Bildet er tatt fra båt i [[2007]]

| altnavn      = Enge

'''[[Enga (Nesna gnr. 20)|Enga]]''' ([[gnr.]] 20) er en [[gård]] med tidligere [[skipper]]- og [[lensmann]]ssete på [[Hugla]] (Hugeløya) i [[Nesna kommune]], [[Nordland]]. Enga består av brukene [[Enga (Nesna gnr. 20/1)|nr. 20/1 Enga]], [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|nr. 20/2 Svaleng]] og [[Nordstrand (Nesna gnr. 20/3)|nr. 20/3 Nordstrand]]. Det er flere [[gårder i Nesna]] som heter det samme, nemlig [[Engen (Nesna gnr. 48)|nr. 48 Engen]], [[Engen (Nesna gnr. 78)|nr. 78 Engen]] og [[Engen (Nesna gnr. 79)|nr. 79 Engen]].

Navnet tyder på at Enga opprinnelig var [[slåtteland]] under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra [[1567]] kjennes Enga som selvstendig gård. [[Øyvind Jenssen]] ([[1996]]) mener at alderen som forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente. [[Jord]]veien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: [[Ann Kristin Klausen]] ([[2009]]) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse.

Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på [[1600-tallet]] var Enga sete for [[skipper]] Hans, som i [[1610]] betalte skipper- og styrmannsskatt. Gården var på denne tiden [[skyld]]satt til to [[våg]]er, noe som var ganske mye, idet blant annet handels- og fiskeværet [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]] i [[Træna kommune]] hadde tre vågers landskyld. I [[1802]] ble gården taksert til 70 [[riksdaler]], noe som også var høyt.

Utover kort tid som skippersete forble Enga en alminnelig bygselgård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av [[fiskeri]] og [[jordbruk]], herunder med [[bekkekvern]]. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest frem til rundt [[1668]] og enken Anna senest frem til [[1673]]. Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.

Fra [[1690]] var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen. Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På [[1700-tallet]] kjenner man Per Kristensen som bruker, som var [[høvedsmann]] på en større båt, og som for øvrig hadde [[bergensgjeld]].

Under Ole Kristoffersen og [[Karen Johansdatter (d. 1825)|Karen Johansdatters]] brukertid fra rundt [[1778]] hadde folket på Enga nære forbindelser til [[Nesna prestegård]], herunder [[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] og [[Dorothea Antonette von Hadelen]]. Ole var for øvrig en av dem som i [[1814]] undertegnet Nesnas [[adresse og fullmakt]] til [[Christian Frederik]]. Ole døde i [[1834]]. Gården ble da drevet videre av sønnen Kristoffer Olsen, som døde i [[1838]].

Halvor Johannessen på Enga druknet i [[1856]] da en hval veltet båten som han satt i.

I tillegg har Enga hatt to [[husmann]]splasser. Den ene er Ørnneset, som ligger vest for gårdstunet. Den andre er [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|Svalenget]] på østsiden, som senere ble eget bruk: fra [[1891]] til [[1913]] med betegnelse som [[lensmann]]sgård da [[Birger Motzfeldt]] flyttet inn. Under Enga lå for øvrig det som ble hetende Prestbøen. [[Olaus Petri]] fra var [[sokneprest]] i Nesna, og druknet i [[1638]] da båten gikk på skjær ved Svalengneset. Liket ble for øvrig funnet ute i Træna.

* Klausen, Ann Krstin [[2009]]. «En jordflekk i et karrig landskap». ''[[Helgelands Blad]]'', [[15. april|15.]]-[[16. april]].

[[Kategori:Skippere]]