Enga (Nesna gnr. 20): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
{{Thumb|Enga Hugla Hugeløya Nesna bnr. 2 Svaleng.png|[[Lensmann]]sgården på [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|Svalenget]]}}
{{Thumb|Enga Hugla Hugeløya Nesna bnr. 2 Svaleng.png|[[Lensmann]]sgården på [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|Svalenget]]}}


Utover kort tid som skippersete forble Enga en alminnelig bygselgård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av [[fiskeri]] og [[jordbruk]], herunder med [[bekkekvern]]. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest frem til rundt [[1668]] og enken Anna senest frem til [[1673]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref>
Utover kort tid som [[skipper]]sete forble Enga en alminnelig [[bygsel]]gård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av [[fiskeri]] og [[jordbruk]], herunder med [[bekkekvern]]. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest frem til rundt [[1668]] og enken Anna senest frem til [[1673]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref>


Fra [[1690]] var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På [[1700-tallet]] kjenner man Per Kristensen som bruker, som var [[høvedsmann]] på en større båt, og som for øvrig hadde [[bergensgjeld]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref>
Fra [[1690]] var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På [[1700-tallet]] kjenner man Per Kristensen som bruker, som var [[høvedsmann]] på en større båt, og som for øvrig hadde [[bergensgjeld]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref>