Engabreen: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Engabreturistar Lindahl2.jpeg|Breturisme er ikke noe nytt fenomen. Her turister på Holandsfjorden ved Engabreen i 1880- eller 1890-åra.|Axel Lindahl}} | {{thumb|Engabreen juni 2023.jpg|Engabreen sommeren 2023 sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning.|Aurora Revå Olsen.}} | ||
{{thumb|Engabreturistar Lindahl2.jpeg|Breturisme er ikke noe nytt fenomen. Her turister på Holandsfjorden ved Engabreen i 1880- eller 1890-åra.|[[Axel Lindahl]]}} | |||
'''[[Engabreen]]''' i [[Meløy kommune]] er den største utløperen fra [[Svartisen]]s vestre del. Tidligere strakk den seg nesten helt ned til [[Holandsfjorden]]. I 1930-åra begynte den å trekke seg tilbake, og i 1960-åra var den omkring to kilometer fra fjorden. Foran breen ble [[Engabrevatnet]] danna av smeltevannet som la seg i fordypninga breen hadde gravd ut. Før den trakk seg tilbake var den et populært mål for cruiseskip, men man må nå inn i landet for å se den skikkelig. | '''[[Engabreen]]''' i [[Meløy kommune]] er den største utløperen fra [[Svartisen]]s vestre del. Tidligere strakk den seg nesten helt ned til [[Holandsfjorden]]. I 1930-åra begynte den å trekke seg tilbake, og i 1960-åra var den omkring to kilometer fra fjorden. Foran breen ble [[Engabrevatnet]] danna av smeltevannet som la seg i fordypninga breen hadde gravd ut. Før den trakk seg tilbake var den et populært mål for cruiseskip, men man må nå inn i landet for å se den skikkelig. | ||
Under breen er det bygd et vanninntak for kraftverk. Et glasiologisk forskningslaboratorium ble åpna under breen i 1995, og dette gir forskere adgang til bresåla under 200 meter is. Dette er det eneste stedet i verden hvor en kan gjøre direkte observasjoner under så tjukk is. | Under breen er det bygd et vanninntak for [[Svartisen kraftverk]] som åpnet i 1997. Et glasiologisk forskningslaboratorium ble åpna under breen i 1995, og dette gir forskere adgang til bresåla under 200 meter is. Dette er det eneste stedet i verden hvor en kan gjøre direkte observasjoner under så tjukk is. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [https://snl.no/Engabreen Engabreen] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Engabreen Engabreen] i ''Store norske leksikon''. | ||
[[Kategori:Isbreer]] | [[Kategori:Isbreer]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. feb. 2024 kl. 13:25
Engabreen i Meløy kommune er den største utløperen fra Svartisens vestre del. Tidligere strakk den seg nesten helt ned til Holandsfjorden. I 1930-åra begynte den å trekke seg tilbake, og i 1960-åra var den omkring to kilometer fra fjorden. Foran breen ble Engabrevatnet danna av smeltevannet som la seg i fordypninga breen hadde gravd ut. Før den trakk seg tilbake var den et populært mål for cruiseskip, men man må nå inn i landet for å se den skikkelig.
Under breen er det bygd et vanninntak for Svartisen kraftverk som åpnet i 1997. Et glasiologisk forskningslaboratorium ble åpna under breen i 1995, og dette gir forskere adgang til bresåla under 200 meter is. Dette er det eneste stedet i verden hvor en kan gjøre direkte observasjoner under så tjukk is.
Kilder
- Engabreen i Store norske leksikon.