Engelaug Østre

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. jan. 2013 kl. 22:38 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Engelaug Østre | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = Angylow 1520; Englo 1578; Engeloff 1593; E...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

{{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Engelaug Østre | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = Angylow 1520; Englo 1578; Engeloff 1593; Enngelouff 1604; Engelouff 1616; Engeloug 1669 og 1723, Enlaug ([[Norske Gaardnavne|NG 3, s. 121]) | førstnevnt = 1520 ([[Norske Gaardnavne|NG 3, s. 121]) | ryddet = | sted = Ådalsbruk | sokn = Løten | kommune = Løten | fylke = Hedmark | gnr = 222 | bnr = 1 | areal = | bruk = | type = | gateadr = | postnr = }} Englaug Østre er en gård på Ådalsbruk i Løten kommune. Gården er kjent som fødestedet til maleren Edvard Munch (18631944).

Navnet kan ifølge Rygh komme av Englahaugr, fra mannsnavnet Engli sammensatt med -haugr, «haug».

Munch på Engelaug

Christian Munch og Laura Cathrine Bjølstad giftet seg i 1861, og bosatte seg på Løten. De fikk to barn mens da var på Engelaug Østre, datteren Sophie og sønnen Edvard, som ble født 12. desember 1863. Sophie, som døde ung av tuberkulose, var inspirasjonen til maleriet «Den syke piken». Edvard var svakelig da han ble født, og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den 15. april 1864, flyttet familien til Christiania der faren hadde fått en ny post som korpslege på Akershus festning.

Kontakten med folka på gården ble opprettholdt, og Edvard Munch besøkte stedet flere ganger som barn og ungdom. I august 1875 skrev han hjem til faren fra Engelaug[1], og det er i brevet tydelig at tolvåringen trivdes der. Munch holdt gjennom hele sitt liv kontakt med Ole Thingstad fra Engelaug Østre, og han omtalte gården som «Engelhaug» fordi de som bodde der var så snille. Noen av de tidligste tegninger som er bevart er av personer han kjente fra Hedmark, blant annet Ole Thingstad og dr. Christian P. MuntheElverum som moren hadde jobbet for.

Kilder

  1. Brevet er sitert på Munch i Løten