Enhetsbefal

Enhetsbefal var en ny ordning for for befalinget i Forsvaret, hvor en i 1930 gikk bort fra den tidligere underoffiserene, slik at alt befal fikk et felles karriereløp, representert ved såkalte enhetsbefal.

Tidligere ordning

Utdypende artikkel: Underoffiser

Frem til 1930 var det i tillegg til de krigsskoleutdannede offiserene et eget underoffiserskorps bestående av ulike sersjantbefal med underoffisersskole. Den gangen var imidlertid det samlede befalskorpset preget av gjensidig mistillit, et dårlig samarbeidsforhold mellom offiserene og underoffiserene, og mer preget av klassekamp enn av en felles militær profesjonskultur. I svært grove trekk kan vi si at offiserene kom fra byborgerskapet og stemte Høyre, mens underoffiserene kom fra bygda og stemte Venstre, og i tiltakende grad også Arbeiderpartiet.

Enhetsbefal

Deb nye befalingsordningen fra 1930 opphevet ordningen med underoffiserer og det ble innført en gjennomgående befalsutdannelse. Dette medførte at alt yrkesbefal i hæren fra og med sersjants grad måtte ha gjennomgått befalsskole. Med examen artium kunne en så gå videre til Krigsskolen. En befalskoleutdannet sersjant ville ved videre ansettelse kunne rykke opp til fenrik og høyere offisersgrader på ansiennitet og erfaring, uten Krigsskolen og dette ble særleg aktuelt for avdelingsbefalet, noe som tidligere ikke var mulig annet enn helt unntaksvis. Tilsvarende også i Marinen, hvor underoffiserene ble «spesialoffiserer» med grader normalt fra fenrik til kapteinløyntant, og det ble innført en felles eller parallell grunnutdanning for alt befal i Sjøforsvaret ved Sjømilitære korps (Befalsskolen for Sjøforsvaret) i Horten.

Erfaringene fra andre verdenskrig, Tysklandsbrigaden og etterhvert behov for befal som NSATO-medlem gjorde at en på 1950-tallet gjeninnførte gradene oversersjant og stabsersjant i Hæren, vingsersjant og stabsersjant i Luftforsvaret, og kvartermester i særklasse og flaggkvartermester i Sjøforsvaret, men dette forsvar i 1975 og de som hadde disse gradene ble forfremmet til løytnanter og kapteiner, slik at man gjeninnførte enhetsbefalet.

Opphør i 2016

Utdypende artikler: Spesialistbefal og Forsvarets befalsskole

Ordningen med enhetsbefal medførte imidlertid et mer utydelig skille i funksjon og utdanning mellom de som hadde spesialiserte fagoppgaver og de som hadde generelle oppgaver gjennom en krigsskoleutdanning. Den særnorske ordningen med enhetsbefal medførte også at de norske gradene på mange områder korresponderte dårlig med kolleger fra allierte land i internasjonale operasjoner.

Stortinget vedtok 12. juni 2015 at det fra 1. januar 2016 skulle innføres ny karriereordning for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medfører den nye ordningen at underoffiserskorpset blir gjeninnført, etter at det ble avviklet i 1930.

En årsak for denne nyordningen var å hamonisere de norske befalsgradene med NATOs gradssystem, og de nye spesialistgradene har samme rang, myndighet og avlønning som de tilsvarende offiserene, og det ble flere og høyere spesialistbeffalsgrader. Den nye ordningen ga også denne gruppa bedre ansettingsvilkår, blant annet ble åremålstilsetting og aldersgrensen på 35 år avskaffet, slik at dette ble en egen livslang karrierevei og den store personellutskiftingen kunne bli redusert.