Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(→Kilder) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet | <onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet (Larvik gnr. 2010/1)|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude> | ||
==Bakgrunn== | |||
Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra [[husmannsplass]]en Dalen under [[Breidal i Kvelde|Breidal]] i [[Kvelde sogn|Kvelde]] og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under [[Seierstad i Hedrum|Seierstad]] i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor [[Larvik]]s bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i [[1872]], fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til [[1879]]. | Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra [[husmannsplass]]en Dalen under [[Breidal i Kvelde|Breidal]] i [[Kvelde sogn|Kvelde]] og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under [[Seierstad i Hedrum|Seierstad]] i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor [[Larvik]]s bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i [[1872]], fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til [[1879]]. | ||
Det er usikkert hvorfor Erik Andersen senere tok navnet Nordquelle. Han bodde neppe aldri på noen av [[Nordkvelde i Kvelde|Nordkveldegårdene]] selv. Det synes imidlertid som om foreldrene var husmannsfolk der på begynnelsen av 1850-tallet. Dessuten var onkelen Mikkel Eriksen bonde på Nordkvelde Søndre, så en viss tilknytning hadde han. | Det er usikkert hvorfor Erik Andersen senere tok navnet Nordquelle. Han bodde neppe aldri på noen av [[Nordkvelde i Kvelde|Nordkveldegårdene]] selv. Det synes imidlertid som om foreldrene var husmannsfolk der på begynnelsen av 1850-tallet. Dessuten var onkelen Mikkel Eriksen bonde på Nordkvelde Søndre, så en viss tilknytning hadde han. | ||
==Omvendelsen== | |||
Mens han var til sjøs, skal faren på en eller annen måte ha forårsaket at familien måtte gå fra hjemmet sitt. Kanskje ledet denne hendelsen fram til hans religiøse krise i juli [[1879]]. På vei fra [[Canada]] til [[England]] hørte Erik, etter egen beskrivelse, en røst som omvendte ham. Denne begivenheten markerte starten på hans personlige kristenliv. | Mens han var til sjøs, skal faren på en eller annen måte ha forårsaket at familien måtte gå fra hjemmet sitt. Kanskje ledet denne hendelsen fram til hans religiøse krise i juli [[1879]]. På vei fra [[Canada]] til [[England]] hørte Erik, etter egen beskrivelse, en røst som omvendte ham. Denne begivenheten markerte starten på hans personlige kristenliv. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
Fra [[1888]] var Nordquelle fast predikant i [[Larvik frie misjonsforening]], en forening som på dette tidspunktet hadde ca. 150 medlemmer. Samme år utvidet han sin virksomhet til [[Porsgrunn]] og [[Skien]] og begynte å skrive i tidsskriftet ''Missionæren''. Ofte skrev han om alkoholen og dens problemer. | Fra [[1888]] var Nordquelle fast predikant i [[Larvik frie misjonsforening]], en forening som på dette tidspunktet hadde ca. 150 medlemmer. Samme år utvidet han sin virksomhet til [[Porsgrunn]] og [[Skien]] og begynte å skrive i tidsskriftet ''Missionæren''. Ofte skrev han om alkoholen og dens problemer. | ||
==Den nye åndsopplevelsen== | |||
Men etter hvert begynte han å føle seg utbrent og mislykket som predikant. Hørselen hans ble også stadig svakere, inntil han på et tidspunkt var helt døv. Det hele kulminerte i en ny åndsopplevelse i [[Bergen]] [[2. november]] [[1891]]. Nordquelle var på den tida [[forstander]] for [[Bergen frie misjon]], i dag [[Det Norske Misjonsforbund]]. Dette var hendelsen som snudde opp ned på livet hans, og hans nye tolkninger av kristendommen førte til at han, etter egen oppfatning, ble utstøtt av Misjonsforbundet i [[1893]]. På denne tida gikk Nordquelle sterkt inn for å forkynne «helliggjørelsen». Han så det slik at en opplevelse av «Kristus i oss» ville frigjøre mennesket fra «trellekristendom». Hans lære ble kalt [[syndefrihetslære]]. | Men etter hvert begynte han å føle seg utbrent og mislykket som predikant. Hørselen hans ble også stadig svakere, inntil han på et tidspunkt var helt døv. Det hele kulminerte i en ny åndsopplevelse i [[Bergen]] [[2. november]] [[1891]]. Nordquelle var på den tida [[forstander]] for [[Bergen frie misjon]], i dag [[Det Norske Misjonsforbund]]. Dette var hendelsen som snudde opp ned på livet hans, og hans nye tolkninger av kristendommen førte til at han, etter egen oppfatning, ble utstøtt av Misjonsforbundet i [[1893]]. På denne tida gikk Nordquelle sterkt inn for å forkynne «helliggjørelsen». Han så det slik at en opplevelse av «Kristus i oss» ville frigjøre mennesket fra «trellekristendom». Hans lære ble kalt [[syndefrihetslære]]. | ||
Snart fikk han kontakter i Christiania og flyttet dit i [[1899]]. Rundt [[1897]] ga han ut sin egen sangbok ''[[Schibboleth]]''. Den kom stadig i nye opplag, der flere og flere sanger og henvisninger til bibelsteder var inkludert. | Snart fikk han kontakter i Christiania og flyttet dit i [[1899]]. Rundt [[1897]] ga han ut sin egen sangbok ''[[Schibboleth]]''. Den kom stadig i nye opplag, der flere og flere sanger og henvisninger til bibelsteder var inkludert. | ||
Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, [[De frie venner]]. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift ''[[Det gode Budskab]]'' som første gang kom ut i januar [[1904]]. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter [[1910]] dro [[misjonær]]er både til [[India]], [[Kina]] og [[Afrika]]. ''Schibboleth''s opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i [[1915]] kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i [[1919]] nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med [[Thomas Barratt]]s [[pinsevennene|pinsevenner]] og [[Smiths venner]], men i begge tilfellene endte det med brudd. | ==De frie venner== | ||
<onlyinclude>Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, [[De frie venner]]. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift ''[[Det gode Budskab]]'' som første gang kom ut i januar [[1904]]. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter [[1910]] dro [[misjonær]]er både til [[India]], [[Kina]] og [[Afrika]]. ''Schibboleth''s opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i [[1915]] kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i [[1919]] nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med [[Thomas Barratt]]s [[pinsevennene|pinsevenner]] og [[Smiths venner]], men i begge tilfellene endte det med brudd.</onlyinclude> | |||
Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt [[1930]]. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg [[Evangeliehuset]] brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til [[4. april]] [[1936]]. | Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt [[1930]]. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg [[Evangeliehuset]] brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til [[4. april]] [[1936]]. | ||
==Familie== | |||
Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i [[1894]] med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung. | Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i [[1894]] med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung. | ||
| Linje 24: | Linje 29: | ||
*Froholt, Asbjørn: ''Erik Andersen Nordquelle'', eget forlag (1981). | *Froholt, Asbjørn: ''Erik Andersen Nordquelle'', eget forlag (1981). | ||
{{ | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01052805007367|Erik Andersen Nordquelle}}. | |||
{{F1}} | |||
{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}} | {{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Predikanter]] | [[Kategori:Predikanter]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1858]] | [[Kategori:Fødsler i 1858]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1938]] | [[Kategori:Dødsfall i 1938]] | ||
{{bm}} | |||