Erik Andreas Colban (1876–1956): Forskjell mellom sideversjoner

hbr
(hbr)
Linje 11: Linje 11:
Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først  edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med  stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av  å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.
Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først  edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med  stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av  å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.


Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble  legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban  chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av  utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i  vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.
Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble  legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban  chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av  utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i  vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.


I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid  som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i  1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.  
I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid  som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i  1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.  
Linje 33: Linje 33:
* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949.  {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}  
* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949.  {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}  
* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947.  {{bokhylla||NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}
* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947.  {{bokhylla||NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037371000280|Erik Andreas Colban}}


{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}
{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}
Linje 42: Linje 46:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Storbritannia]]
[[Kategori:Storbritannia]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]