322 339
redigeringer
Erik Andreas Colban (1876–1956): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Erik Andreas Colban (1876–1956) (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 09:32
, 28. mar. 2017Cnyborg flyttet siden Erik Andreas Colban (1876-1956) til Erik Andreas Colban (1876–1956): tegnsetting i tittel
m (→Liv og virke) |
m (Cnyborg flyttet siden Erik Andreas Colban (1876-1956) til Erik Andreas Colban (1876–1956): tegnsetting i tittel) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg|Erik Andreas Colban|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}} | {{thumb|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg|Erik Andreas Colban|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}} | ||
'''[[Erik Andreas Colban ( | '''[[Erik Andreas Colban (1876–1956)|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten. | Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten. | ||
Etter å ha vært i Le Havre var Colban | Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris. | ||
I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør. | I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}} | * Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}} | ||
* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla||NBN:no-nb_digibok_2014040348001}} | * Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla||NBN:no-nb_digibok_2014040348001}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037371000280|Erik Andreas Colban}} | |||
{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}} | {{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}} | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Storbritannia]] | [[Kategori:Storbritannia]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||