Erik Bratlie: Forskjell mellom sideversjoner
(lenker til Meinich-brødrene) |
(bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]]. | {{thumb høyre|Erik Bratlie.jpg|Erik Bratlie|Fra Totens bygdebok II (1953)}}'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]]. | ||
Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]]. | Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]]. | ||
Sideversjonen fra 10. apr. 2012 kl. 10:56
Mal:Thumb høyreErik Bratlie (født 16. juni 1814 på Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890 på Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890.
Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag.
I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855. Han begynte da som sakfører. Han eide garden Skiaker i Nordre Land, og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "Christians Amt's vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i Nordre Land, var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "Løven" på Randsfjorden.
1. desember 1865 ble Erik beskikket til lensmann i Vestre Toten. Da han kom dit, kjøpte han garden Nesterud og bodde der like til sin død. Erik var gift med Bolette Sophie Meinich (1821-1870), datter av fogd Jens Christian Meinich. Hans Thomas og Jørgen Henrik Meinich var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn.
Kjelder og litteratur
- Folketellingen 1865 for Land
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 374.