29 014
redigeringer
lenke
m (kategorisplitting) |
(lenke) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Kongen ville forbeholde handelen for byborgerne. Dette skulle bygge opp en sterk borgerstand, og dermed gi bedre inntekter. Erkesetet sto i veien for dette, fordi de handlet direkte med [[Hansaforbundet|hanseatene]]. Det ble også strid omkring kirkens skattefrihet og dens jurisdiksjon. Valkendorf mente videre at [[Leksikon:Setesvein|setesveinene]], biskopens håndgangne menn som forestå mye av handelen og andre oppgaver, skulle være helt fritatt for verdslig skattlegging, mens kongen påla dem ekstraskatter. Disse ble inndrevet av Jørgen Hansson, og han la ikke fingrene mellom når skatt skulle kreves inn. | Kongen ville forbeholde handelen for byborgerne. Dette skulle bygge opp en sterk borgerstand, og dermed gi bedre inntekter. Erkesetet sto i veien for dette, fordi de handlet direkte med [[Hansaforbundet|hanseatene]]. Det ble også strid omkring kirkens skattefrihet og dens jurisdiksjon. Valkendorf mente videre at [[Leksikon:Setesvein|setesveinene]], biskopens håndgangne menn som forestå mye av handelen og andre oppgaver, skulle være helt fritatt for verdslig skattlegging, mens kongen påla dem ekstraskatter. Disse ble inndrevet av Jørgen Hansson, og han la ikke fingrene mellom når skatt skulle kreves inn. | ||
Da Christian II i en forordning av [[1522]] i realiteten fjerna hele den kirkelige jurisdiksjon ved kristenrettsbrudd, og overførte slike saker til lagmennene, reiste Valkendorf til Danmark for å diskutere det direkte med kongen. Men underveis ble det uvær, og skipet endte i Amsterdam. Kongen og erkebiskopen traff hverandre etterhvert der, og det ble en kraftig konfrontasjon med dem. Valkendorf så ingen annen utvei enn å legge saken fram for paven, og etter en hard reise kom han fram i februar 1522. Da han kom til Roma var det en vakanse ved [[Den hellige stol]], så han måtte vente til ny pave var valgt. Under denne ventetiden døde han, den 28. november 1522. | Da Christian II i en forordning av [[1522]] i realiteten fjerna hele den kirkelige jurisdiksjon ved kristenrettsbrudd, og overførte slike saker til lagmennene, reiste Valkendorf til Danmark for å diskutere det direkte med kongen. Men underveis ble det uvær, og skipet endte i [[Amsterdam]]. Kongen og erkebiskopen traff hverandre etterhvert der, og det ble en kraftig konfrontasjon med dem. Valkendorf så ingen annen utvei enn å legge saken fram for paven, og etter en hard reise kom han fram i februar 1522. Da han kom til Roma var det en vakanse ved [[Den hellige stol]], så han måtte vente til ny pave var valgt. Under denne ventetiden døde han, den 28. november 1522. | ||
Pave Hadrian VI ga ham posthumt tittelen ''prelatus noster domesticus'', pavelig husprelat. Selv om Valkendorf hadde hatt store inntekter fra sine embeter hadde han ved sin død ikke mer enn åtte dukater. Resten hadde gått inn i boktrykking, byggearbeidene i Nidaros og annet som kom kirken til gode. | Pave Hadrian VI ga ham posthumt tittelen ''prelatus noster domesticus'', pavelig husprelat. Selv om Valkendorf hadde hatt store inntekter fra sine embeter hadde han ved sin død ikke mer enn åtte dukater. Resten hadde gått inn i boktrykking, byggearbeidene i Nidaros og annet som kom kirken til gode. | ||