Erkebispegården: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
Linje 3: Linje 3:
{{thumb|12107cr Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}}
{{thumb|12107cr Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}}
{{thumb|12108 Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}}
{{thumb|12108 Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}}
'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er første gang nevnt i Sverres saga i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Videre i Håkon Håkonsons saga i 1280. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Den ble kalt tårnet og hadde en tårnkuppel over portalen. Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].
'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er første gang nevnt i Sverres saga i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Videre i Håkon Håkonsons saga i 1280. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].


Flatøyannalerne forteller at det i 1295 var en brann. Det heter; «brunnu hallur a erchibyscups i nidarosi jola nott. Dette forteller at det fra starten var flere bygninger. Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].
Flatøyannalerne forteller at det i 1295 var en brann. Det heter; «brunnu hallur a erchibyscups i nidarosi jola nott. Dette forteller at det fra starten var flere bygninger. Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].
4 207

redigeringer