Erling Christophersen

Faksimile fra Aftenposten 17. april 1968: Utsnitt av omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.

Erling Christophersen (født 17. april 1898 i Kristiania, død 9. november 1994 i Oslo) var botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med kulturell og vitenskapelig kontakt mellom Norge og USA, blant annet som kulturattaché ved ambassaden i Washington.

Familie

Erling Christophersen var sønn av generalkonsul Mads Wiel Christophersen (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer Christian Christophersen (1840-1900) og dattersønn av jurist og politiker Christian Homann Schweigaard (1838-1899).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 26. september 1938: Annonse for foredrag av Erling Christophersen om Tristan da Cunha-ekspedisjonen.

Erling Christophersen tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat 1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii.

Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947.

Christophersen ledet den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka Tristan da Cunha, den ensomme øy, som ble oversatt til flere språk.

Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda 1958-1972.

1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978.

Christophersen ble ridder av St. Olavs Orden i 1961.

Ettermæle

Erling Christophersen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag)

Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen.

I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen, Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (utdrag):

Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i.

En liten alge, Lophurella christopherseni, er oppkalt etter Erling Christophersen.

Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på Vestre gravlund. Tittelen Dr. Philos. er benyttet på gravminnet.

Kilder

• Aftenposten 17. april 1968: Omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.
• Aftenposten 17. november 1994: to nekrologer over Erling Christophersen, en av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung (fra Norge-Amerika Foreningen) og en av Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen).
• Aftenposten 21. november 1994: nekrolog over Erling Christophersen av Dagfinn Føllesdal.
• Per Magnus Jørgensen om Erling Christophersen i Norsk biografisk leksikon
• Hvem er Hvem 1948
• Folketellingen for Kristiania 1900. Erling Christophersen er her oppført sammen med familien på adressen Erling Skjalgssons gate 18. Han er ikke å finne ved folketellingen i 1910, men faren er oppført der.

Eksterne lenker

• Erling Christophersen i Historisk befolkningsregister