Erling Christophersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Erling Christophersen gravminne Oslo.jpg|Erling Christophersen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{thumb|Erling Christophersen Aftenposten 1968-04-17.JPG|Faksimile fra Aftenposten 17. april 1968: Utsnitt av omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.}}
'''[[Erling Christophersen]]''' (født 17. april 1898 i [[Kristiania]], død 9. november 1994  i Oslo) var  botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal  ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med kulturelt og vitenskapelig kontakt mellom Norge og USA.
'''[[Erling Christophersen]]''' (født 17. april 1898 i [[Kristiania]], død 9. november 1994  i Oslo) var  botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal  ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med kulturell og vitenskapelig kontakt mellom Norge og USA, blant annet som kulturattaché ved ambassaden i Washington.


== Familie ==
== Familie ==
Erling Christophersen var sønn av generalkonsul Mads Wiel Christophersen]] (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer [[Christian Christophersen]] (1840-1900) og  dattersønn av jurist og politiker [[Christian Homann Schweigaard]] (1838-1899).  
Erling Christophersen var sønn av generalkonsul [[Mads Wiel Christophersen]] (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer [[Christian Christophersen]] (1840-1900) og  dattersønn av jurist og politiker [[Christian Schweigaard|Christian Homann Schweigaard]] (1838-1899).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{Thumb|Erling Christophersen Aftenposten 1938-09-26.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. september 1938: Annonse for foredrag av Erling Christophersen om Tristan da Cunha-ekspedisjonen.}}
Erling Christophersen  tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om  sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat  1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii.  
Erling Christophersen  tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om  sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat  1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii.  


Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947.
Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947.


Christophersen ledet  den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte  naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte  sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka Tristan da Cunha, den ensomme øy, som ble oversatt til flere språk.  
Christophersen ledet  den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte  naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte  sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka ''Tristan da Cunha, den ensomme øy'', som ble oversatt til flere språk.  


Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var  direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda 1958-1972.  
Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var  direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] 1958-1972.  


1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978.  
1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978.  


Christophersen ble ridder av [[St- Olavs Orden]] i 1961.
Christophersen ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1961.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{Thumb|Erling Christophersen gravminne Oslo.jpg|Erling Christophersen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.  |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag)
I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag)


{{sitat|Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen.}}
{{sitat|Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen.}}


I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene av Tristan da Cunha-ekspedisjonen,  Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (utdrag):
I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen,  Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (utdrag):


{{sitat|Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i.}}
{{sitat|Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i.}}
Linje 29: Linje 31:
En liten alge, ''Lophurella christopherseni'', er oppkalt etter Erling Christophersen.
En liten alge, ''Lophurella christopherseni'', er oppkalt etter Erling Christophersen.


Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Tittelen Dr. Philos. er benyttet på gravminnet.
Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Tittelen ''Dr. Philos.'' er benyttet på gravminnet.


== Kilder ==
== Kilder ==
 
*Aftenposten 17. april 1968: Omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.
*Aftenposten 17. november 1994: to nekrologer over Erling Christophersen, en av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung (fra Norge-Amerika Foreningen) og en av Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen).
*Aftenposten 17. november 1994: to nekrologer over Erling Christophersen, en av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung (fra Norge-Amerika Foreningen) og en av Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen).
*Aftenposten 21. november 1994: nekrolog over Erling Christophersen av Dagfinn Føllesdal.
*Aftenposten 21. november 1994: nekrolog over Erling Christophersen av Dagfinn Føllesdal.
*[https://nbl.snl.no/Erling_Christophersen Per Magnus Jørgensen om Erling Christophersen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0104.html Hvem er Hvem 1948]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045070622 Folketellingen for Kristiania 1900]. Erling Christophersen er her oppført sammen med familien  på adressen [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 18. Han er ikke å finne  ved folketellingen i 1910, men faren er oppført der.


*[https://nbl.snl.no/Erling_Christophersen Per Mangus Jørgensen om Erling Chrisophersen i Norsk biografisk leksikon]
== Eksterne lenker ==
 
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0104.html Hvem er Hvem 1948]


*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045070622 Folketellingen for Kristiania 1900]. Erling Christophersen er her oppført sammen med familien  på adressen [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 18. Han finnes ikke ved folketellingen i 1910, kun faren er oppført der.
*{{hbr1-1|pf01037045070622|Erling Christophersen}}


{{DEFAULTSORT:Christophersen,Erling}}
{{DEFAULTSORT:Christophersen,Erling}}
Linje 52: Linje 54:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ekspedisjoner]]
[[Kategori:Ekspedisjoner]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 16:03

Faksimile fra Aftenposten 17. april 1968: Utsnitt av omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.

Erling Christophersen (født 17. april 1898 i Kristiania, død 9. november 1994 i Oslo) var botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med kulturell og vitenskapelig kontakt mellom Norge og USA, blant annet som kulturattaché ved ambassaden i Washington.

Familie

Erling Christophersen var sønn av generalkonsul Mads Wiel Christophersen (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer Christian Christophersen (1840-1900) og dattersønn av jurist og politiker Christian Homann Schweigaard (1838-1899).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 26. september 1938: Annonse for foredrag av Erling Christophersen om Tristan da Cunha-ekspedisjonen.

Erling Christophersen tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat 1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii.

Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947.

Christophersen ledet den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka Tristan da Cunha, den ensomme øy, som ble oversatt til flere språk.

Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda 1958-1972.

1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978.

Christophersen ble ridder av St. Olavs Orden i 1961.

Ettermæle

Erling Christophersen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag)

Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen.

I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen, Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (utdrag):

Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i.

En liten alge, Lophurella christopherseni, er oppkalt etter Erling Christophersen.

Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på Vestre gravlund. Tittelen Dr. Philos. er benyttet på gravminnet.

Kilder

Eksterne lenker