Erling Norvik

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 1. nov. 2019 kl. 04:30 av Stigrp (samtale | bidrag) (Liv og virke: pirk)
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Norvik i yngre år.
Foto: Ukjent/Stortinget.

Erling Esbensen Norvik (født 9. april 1928 i Vadsø, død 31. desember 1998 i Oslo) var opprinnelig pressemann, senere mangeårig Høyre-politiker, herunder stortingsrepresentant, statssekretær, generalsekretær og partileder, før han avslittet karrieren som fylkesmann i Østfold. Norvik var en populær politiker som var sterkt delaktig i arbeidet for å gjøre Høyre til et moderne folkeparti, og han betegnes derfor gjerne som mannen bak «Høyre-bølgen».

Familie

Erling Norvik var sønn av skattefogd og stortingsrepresentant (H) Erling Johannes Norvik (1899–1964) og Mosse Esbensen (1896–1970). Han ble gift i 1950 med Marion Oline Sætermo (født 1930), ekteskapet oppløst, deretter med Kate (født 1946). Han var fetter av næringslivsmannen Harald Norvik (født 1946).

Liv og virke

Erling Norvik vokste opp i Vadsø, men flyttet til Oslo i 1943, hvor han tok examen artium ved Kristelig Gymnasium i 1946. I 1947 flyttet han tilbake til Finnmark, hvor han i 1948 ble redaktør i Finnmark Tidende. Dette ble starten på en pressekarriere i flere av Finnmarks aviser.

Norvik var medlem av Vadsø bystyre 1955-1959 og av Hammerfest bystyre 1959-1963. I 1957 ble han sekretær i fylkespartiet i Finnmark. Han hadde denne stillingen til 1961, da han ble innvalgt på Stortinget. Norvik overtok mandatet etter faren, som hadde vært stortingsrepresentant fra 1950, og satt i tre perioder, til 1973.

I 1974 ble Norvik formann i Høyre etter Kåre Willoch. Han hadde da vært partiets generalsekretær fra 1971. Norvik satt som formann til 1980, men kom tilbake for en ny periode 1984-1986. I 1981 takket han nei til å sitte i Willochs regjering, men ble i stedet statssekretær ved Statsministerens kontor, med ansvar for presse- og informasjonsarbeid, en posisjon han hadde til høsten 1984. 1980-81 hadde et mellomspill som redaktør for Sør-Varanger avis.

I 1986 ble Norvik utnevnt til fylkesmann i Østfold, et embete han hadde til 1998, like før han døde.

I 1990 utga Norvik den selvbiografiske boka Hiv dokker i kalosjan (Cappelen), sammen med Terje Svabø.

Ettermæle

Erling Norvik er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog av Høyre-leder Jan Petersen over Erling Norvik i Aftenposten 3. januar 1999, ble han beskrevet slik (utdrag):

Mer enn noen annen var Erling Norvik inspiratoren som skapte folkepartiet Høyre. Han hadde en fantastisk evne til å overbevise, lytte, skape kontakt og formidle Høyres politikk på en enkel og lettfattelig måte. Knapt noen som møtte ham, kunne unnlate å bli smittet av entusiasmen og engasjementet. Og ingen som fikk mulighet til å bli kjent med ham, kunne unngå å bli glad i dette varme og helstøpte mennesket. De mange, mange tillitsvalgte han inspirerte til innsats, oppfattet ham som en venn.

Erling Norvik er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser