323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre | Erling Qvale Aftenposten 1913.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt. }} | <onlyinclude>{{thumb høyre | Erling Qvale Aftenposten 1913.JPG|Faksimile fra ''Aftenposten'' 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt. }} | ||
'''[[Erling Qvale (1880–1968)|Erling Qvale]]''' (født 28. mai 1880 i [[Kristiania]], død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte ''blandede'' (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses. | '''[[Erling Qvale (1880–1968)|Erling Qvale]]''' (født 28. mai 1880 i [[Kristiania]], død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte ''blandede'' (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet [[Aftenposten]]s redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksministeren [[Johannes Irgens]]. | <onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksministeren [[Johannes Irgens]]. | ||
Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude> | Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude> | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913. | Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913. | ||
I 1913 begynte Qvale sitt arbeid i Egypt, og opptrer ikke i hovedstadens adressebøker de første årene etterpå, men i 1927 er han oppført, fortsatt som dommer, på adressen [[Gimleveien]] 17. Han må således ha hatt bosteder både i Egypt og Oslo på denne tiden. I adresseboka for 1933 er han oppført i [[Løkkeveien (Oslo)|Løkkeveien]] 4. Etter krigen opptrer ikke Erling Qvale i adressebøkene for Oslo, men i følge opplysninger i nekrologen hans i Aftenposten, var han mot slutten av livet bosatt i [[Åsgårdstrand]] om sommeren og i Frankrike om vinteren. | I 1913 begynte Qvale sitt arbeid i Egypt, og opptrer ikke i hovedstadens adressebøker de første årene etterpå, men i 1927 er han oppført, fortsatt som dommer, på adressen [[Gimleveien]] 17. Han må således ha hatt bosteder både i Egypt og Oslo på denne tiden. I adresseboka for 1933 er han oppført i [[Løkkeveien (Oslo)|Løkkeveien]] 4. Etter krigen opptrer ikke Erling Qvale i adressebøkene for Oslo, men i følge opplysninger i nekrologen hans i ''Aftenposten'', var han mot slutten av livet bosatt i [[Åsgårdstrand]] om sommeren og i Frankrike om vinteren. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 2. oktober 1968 ble Erling Qvale beskrevet slik (utdrag): | I en redaksjonell nekrolog i ''Aftenposten'' 2. oktober 1968 ble Erling Qvale beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat| Erling Qvale var en av de nordmenn som virket den vesentligste del av sin tid utenfor Norges grenser, og han skjøttet sine gjøremål på en måte som også var til heder for hans land. Hans virke falt på det internasjonale område. Han ble høyt ansett for sin fortjente innsats og respektert og avholdt overalt for sine fine menneskelige egenskaper. … Sitt otium nød rettspresident Qvale i Åsgårdstrand om sommeren og i Frankrike om vinteren.}} | {{sitat| Erling Qvale var en av de nordmenn som virket den vesentligste del av sin tid utenfor Norges grenser, og han skjøttet sine gjøremål på en måte som også var til heder for hans land. Hans virke falt på det internasjonale område. Han ble høyt ansett for sin fortjente innsats og respektert og avholdt overalt for sine fine menneskelige egenskaper. … Sitt otium nød rettspresident Qvale i Åsgårdstrand om sommeren og i Frankrike om vinteren.}} | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{thumb høyre | Erling Qvale nekrolog Aftenposten 1968.JPG |Faksimile fra Aftenposten 2. oktober 1968: utsnitt av nekrolog over Erling Qvale. }} | {{thumb høyre | Erling Qvale nekrolog Aftenposten 1968.JPG |Faksimile fra ''Aftenposten'' 2. oktober 1968: utsnitt av nekrolog over Erling Qvale. }} | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43441/946/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1913] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43441/946/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1913] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/953/ Adressebok for Oslo 1927] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/953/ Adressebok for Oslo 1927] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/1122/ Adressebok for Oslo 1933] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/1122/ Adressebok for Oslo 1933] | ||
*Aftenposten 7. august 1913, omtale av utnevningen av Qvale til dommer i Egypt. | *''Aftenposten'' 7. august 1913, omtale av utnevningen av Qvale til dommer i Egypt. | ||
*Aftenposten 2. oktober 1968, nekrolog over Qvale. | *''Aftenposten'' 2. oktober 1968, nekrolog over Qvale. | ||
*{{folketelling|pf01053257046147|Erling Qvale|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257046147|Erling Qvale|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01037045150987|Erling Qvale|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045150987|Erling Qvale|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||