Erling Qvale (1880–1968)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt.

Erling Qvale (født 28. mai 1880 i Kristiania, død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte blandede (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses.


Familie

Erling Qvale var sønn av fabrikkinspektør Paul Fredrik Heltzen Qvale (1839–1893) og Seriane Marie Lammers (1844–1924), som var søster til operasangeren Thorvald Lammers (1841–1922), og ble gift i 1910 med Elsa Karoline Duborgh (1888-1951). Han var bror av militær kartograf og idrettsleder Finn Qvale (1873- 1955).

Liv og virke

Erling Qvale tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet Aftenpostens redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som sekretær av første klasse i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister Johannes Irgens.

Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte blandede domstoler, delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker mellom utlendinger eller mellom utlendinger og egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.

Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale førstepresident, altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.

I 1949 ble Qvale oppnevnt som medlem av den norsk-sveitsiske forliksdomstol i Haag. Han var også medlem av FNs Eritrea-kommisjon. I 1950 var han medlem av Norges delegasjon til FN, og i 1952 var han medlem av FNs utvalg av meglingsmenn for internasjonale tvister.

Bosteder

Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen Fearnleys gate 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen Camilla Colletts vei 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen Løvenskiolds gate 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.

I 1913 begynte Qvale sitt arbeid i Egypt, og opptrer ikke i hovedstadens adressebøker de første årene etterpå, men i 1927 er han oppført, fortsatt som dommer, på adressen Gimleveien 17. Han må således ha hatt bosteder både i Egypt og Oslo på denne tiden. I adresseboka for 1933 er han oppført i Løkkeveien 4. Etter krigen opptrer ikke Erling Qvale i adressebøkene for Oslo, men i følge opplysninger i nekrologen hans i Aftenposten, var han mot slutten av livet bosatt i Åsgårdstrand om sommeren og i Frankrike om vinteren.

Ettermæle

I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 2. oktober 1968 ble Erling Qvale beskrevet slik (utdrag):

Erling Qvale var en av de nordmenn som virket den vesentligste del av sin tid utenfor Norges grenser, og han skjøttet sine gjøremål på en måte som også var til heder for hans land. Hans virke falt på det internasjonale område. Han ble høyt ansett for sin fortjente innsats og respektert og avholdt overalt for sine fine menneskelige egenskaper. … Sitt otium nød rettspresident Qvale i Åsgårdstrand om sommeren og i Frankrike om vinteren.

I 1947 ble Qvale utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden for fortjenstfull utførelse av dommerverv i utlandet. Han hadde også blant annet storkorset av den egyptiske Nil-orden.

Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Rettspresident er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Faksimile fra Aftenposten 2. oktober 1968: utsnitt av nekrolog over Erling Qvale.

Eksterne lenker