Ernest Orlando Lawrence: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Ernst Orlando Lawrence'''. Professor i fysikk av norsk avstamming fødd i Madison, Wisconsin 12.01.1871. Namnet Lawrence er ein amerikanisering av oldefaren sitt namn Lavrants. Hans far...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* [http://www.hjartdalsbygda.no/skarsvegen/index.htm «Skarsvegen»] på hjartdalsbygda.no | * [http://www.hjartdalsbygda.no/skarsvegen/index.htm «Skarsvegen»] på hjartdalsbygda.no | ||
[[Kategori:Seljord kommune]] | [[Kategori:Seljord kommune]] | ||
[[Kategori: Nobelprisvinnere]] | [[Kategori: Nobelprisvinnere]] | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2009 kl. 14:10
Ernst Orlando Lawrence. Professor i fysikk av norsk avstamming fødd i Madison, Wisconsin 12.01.1871.
Namnet Lawrence er ein amerikanisering av oldefaren sitt namn Lavrants. Hans farfar, Olav Lavrantson Hogndalen, var omgangsskulelærar i Åmotsdal iSeljord, Telemark. Olav emigrerte som mange til Amerika i 1843. Han gifte seg der i 1850-åra med Bertha Marie Ellefsen frå Kragerø. Dei fekk seks born og ein av desse var Carl Gustavus Lawrence. Carl hadde gode evner og fekk svært god utdanning. Han hadde særleg interesse for pedagogikk og psykologi og blei seinare professor (lærar?) ved The Normal and Industrial School i South Dakota. Carl fekk óg norsk ektefelle og gifte seg med Gunda Garmosøygard frå Lom i Gudbrandsdalen. Dei fekk seks born. Den eine av desse var var Johan Lawrence som var professor i medisin ved universitetet i Berkley. Ein annan son var professor Ernst Orlando Lawrence.
Professsor Ernst Orlando Lawrence ved Universsity of Calefornia Berkely i USA, et av de mest lysende navn i moderne videnskap. I 1940 fikk han Nobelprisen i fysikk som oppfinner av Syklotronen, populært kalt atomkanonen. Med denne oppfinnelse hadde han gitt vitenskapen et nytt og meget virkningsfullt redskap til studiet av atomspaltingen. Han er ikke nettopp oppfinner av atombomben, men både ved sin oppfinnelse og i sitt senere arbeid, er han av de vitenskapsmenn som har bidratt mest til at atombomben er blitt virkelighet. Det er ikke uten en viss stolthet at vi kan regne ham som halveis lands-mann. Hans slekt er rent norsk, både på farssiden og på morsssiden, selv om både han og foreldrene er født i USA.
Rjukan Dagblad. Februar 1946.
Hogndalen blei brukt til slåtte og staule til 1940-åra.
Litteratur
Tov Flatin, Seljordssoga, Seljord kommune, 1945 og 1954.
Bind II «Gardar og ættir i hovudsokne og Flatdal sokn»
Bind III «Gardar og ættir i Flatdal sokn (framhald frå II band.) og Åmotsdal sokn», «Ymse lag i heradet» og «Rettingar til band I, II og III».
Aakre, Harald. Skarsvegen. Svartdal, 1991.
Høgehaug Olav/Trygve Nes. Ættesoge frå Øvre Telemark. Skien, 1997. ISBN 82-992218-6-2.
Eksterne lenker
- «Skarsvegen» på Kulturminneåret 2009s nettsider
- «Skarsvegen» på hjartdalsbygda.no