Ervik skole

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Ervik skole kan regne sin historie tilbake til 1860-åra. Den gamle skolen i Ervik ble bygd i 1892. Kretsen het da Gamnes og omfattet gårdene Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Møkkeland, Gamnes, Vika og Berg. Det hadde vært skolehus på Gamnes alt i 1860-åra. Skolehuset der var også bolig for læreren. Lærer Ole Kristian Olsen bodde her i flere år med sin store familie. Senere fikk kretsen egen bolig i Ervik med jord (på folkemunne kalt «Skolejorda»).

Gammelskolen hadde stabile lærerkrefter. Som eksempel kan nevnes styrerne Ole Heide Aas, Nils Reppen og Reidar Fuhr som til sammen var ved skolen i 76 år. Skoleordningen ved gammelskolen var «todelt». Dvs. to klasser – en for de yngste og en for de eldste elevene. Det var skole annenhver dag.

I 1975 ble det bygd ny, stor skole med gymsal, og gammelskolen ble da omgjort til bygdas forsamlingshus, kalt «Bygdestua». Senere har gammelskolen tjent som barnehage.

I 2008 ble Kasfjord skole nedlagt og elevene der flyttet til Ervik skole.

Ervik skole ble i 2012 offer for skolesentralisering i Harstad kommune og nedlagt mot heftige protester fra bygdefolket.

Tyskerne inntok skolebygningen

Da de tyske okkupantene kom til Harstad 1940, ble de fleste skolene i distriktet rekvirert til tyskernes formål, og undervisningen måtte foregå rundt om i private hjem. I Ervik fikk man beholde skolen til 1943. Da tok tyskerne den til lager for våpen og ammunisjon. bygningen ble overvåket med væpnet vakthold og schjäferhunder. Undervisningen foregikk da i stua til Magnus Olsen, Gamnes til krigens slutt. For å sikre at elevene fikk skikkelig næring i denne tiden da det var knapphet på mat, sørget kommunen for at elevene fikk varm havresuppe hver dag. Sånn var det også i Ervik.

De nye styresmaktene tok ikke bare skolehusene, de ville også ha styring med hvordan elevene skulle undervises og oppdras. Lærerne fikk påbud om å melde seg inn i NS-partiet og det kom stadig rundskriv med pålegg om nazifisering. Disse skulle bekjentgjøres ved oppslag. Unnlatelse kunne bety strenge straffer. Likevel kunne skrivene bli slått opp på steder der nesten ingen så dem. Dette ga grunnlag for nye skriv fra Kirke- og undervisningsdepartementet med påbud om å sette dem opp på lett synlige steder.

Vyrdnad for uniform til Hird

I Ervik var det ingen påviselige nazister under okkupasjonen, men flere steder i landet vervet norsk ungdom seg til NS og iførte seg Hird-uniform. De uniformerte kunne få mange hånlige bemerkninger slengt etter seg. Også ungene kunne plage hirdmennene ved å fotfølge dem på veiene og gjøre narr av dem på den måten. Dette var så påtakelig at departementet 18. november 1940 sendte ut dette rundskrivet til skolene – som også kom til Ervik skole:

«Uniforma til Hirda er eit symbol på den nasjonale attreisinga av landet vårt, og vanvyrdnad av uniforma er difor vanvyrdnad av denne grunnlina i det nye Noregs politikk. Å forfylgja eller vise vanvyrdnad i ord eller gjerning mot dei som ber uniforma til Hirda er av denne grunn strengt forbodi og vil draga etter seg dei ålvorlegaste fylgjer. Det er i skolen si eiga interesse å sjå til at både lærarar og elevar viser vyrdnad for uniforma.:»

Skrivet var undertegnet av R. Skancke (alias Ragnar Skancke, professor og NS-leder i Trondheim, arbeidsminister og kirke- og undervisningsminister i Quslings regjeringer, ble dømt til døden i Landsvikoppgjøret og henrettet i 1948).

Skolens musikkorps

I 19?? fikk skolen sitt eget musikkorps. Initiativtaker og første dirigent var Leif Roger Johansen, som tidligere hadde startet korps både ved Harstad Folkeskole og Sama skole. Korpset har bidratt sterkt til det aktive musikklivet som bygda kan fremvise.

Styrere (rektorer) ved Ervik skole

Ole Kristian Olsen – ved skolen på Gamnes i fra 1871 til 1885 da han ble kirkesanger i Trondenes etter Aage Lund til han døde i 1891.
H. Nilsen, (født 1856), eksamen ved Tromsø lærerskole 1876, tilsatt i Gamnes krets i tida 1885-1893.
Chr. Johansen, vikar ved Ervik skole 1893.
Ole Heide Aas, var ved skolen i tida 1894-1900. Han ble berømt for sine fortellinger i boka «Vett og Uvett».
Nils Reppen var skolens lærer i tida 1900-1935. I denne perioden var Alida Johanne Øverland (1885-1968) småskolelærer flere år
Reidar Reppen og hans kone Ruth vikarierte i skoleåret 1935-1936.
Reidar Fuhr 1936-1971. I denne perioden var Otilie Amanda Isaksen (1897-1976) lærer i småskolen i mange år. Hun ble av elevene populært kalt «Tella».
Jann-Richard Aronsen var rektor i tida 1971-1987
Hjørdis Holm var rektor i tida 1971-1987
Tor Arne Krøttø var rektor i tida 1987-2008
Anne Helen Madsen
Anne Berit Ytterstad rektor til 2012.

Kilder

Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
Jørgensen, Nils-Johan: Kastevind. Solum forlag. Oslo 2011.
Borgersrud, Lars: Like gode nordmenn? - (om Ragnar Skancke). SAP forlag 2012.
Ervik skoles arkiv.
Reseach: Gunnar Reppen.