276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
(19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av skuespillerparet [[Eugen Skjønberg]] (1889–1971) og skuespiller [[Henny Skjønberg]] (1886–1973), født Bucher Eide. Han var bror til skuespiller [[Pål Skjønberg]] (1919–2014). | |||
Espen Skjønberg ble i 1947 gift med balettdanserinnen Margrete Ree (1921-1976), datter av Nils Ørnulf Ree og Ebba Kjær. Margrete ble også kalt ''Lillete''. Dette ekteskapet ble oppløst. Margrete og Espen fikk sønnen Jo.<ref>Moss avis 10/6/1976</ref> | |||
Espen Skjønberg ble 10. mai 1959 gift med skuespiller og sanger [[Mona Hofland]] (1929–2010). Ekteparet er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Mona Hofland og Espen Skjønberg grav.JPG|Espen Skjønberg og kona Mona er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
=== Teater === | |||
Skjønberg var ansatt ved følgende teatre: | |||
* [[Nationaltheatret]] 1946–1949 | |||
* [[Det Nye Teater]] 1949–1959 | |||
* [[Oslo Nye Teater]] 1959–1966 | |||
* [[Det Norske Teatret]] 1966–1968 | |||
* [[Nationaltheatret]] 1968–1995. | |||
Skjønberg spilte i flere oppsetninger av stykker av [[Henrik Ibsen]] og William Shakespeare. Dette brakte ham som en av få norske skuespillere til også britiske og amerikanske scener. | |||
Han spilte blant annet «Arnold Rubek» i ''Når vi døde vågner'' på Almeida Theatre i London i 1990. På Manchesters Royal Exchange Theatre spilte han «Ulrik Brendel» i ''Rosmersholm'' (1981), «Gamle Ekdal» i ''Vildanden'' (1983), «Dovregubben» og «Knappestøperen» i ''Peer Gynt'' (1999). | |||
=== Filmer === | |||
Som skuespillerbarn kom han tidlig til barneroller også i filmer. Sin første filmrolle var som åtteåring da han spilte en av elevene i filmen ''[[En glad gutt (film)|En glad gutt]]'' (1932), fem år senere hadde han som 13-åring en litt større rolle i filmen som et fantebarn i [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''[[Fant (film)|Fant]]'' (1937) og spilte en skolegutt i ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'' (1939). | |||
Han spilte tilsammen i rundt 40 filmer og ble tildelt [[Aamot-statuetten]] i 1980 for sin fremragende innsats i norsk film. Han huskes særlig som «Ola» i ''Vi vil skilles'' (1952), «Jon» i ''Arven'' (1979), gamle «Martin» i ''En håndfull tid'' (1990) og tittelrollen i ''Secondløytnanten'' (1993), som han fikk [[Amandaprisen]] for. I [[Fjernsynsteatret]] gjorde han særlig inntrykk som «Didrik» i serien etter [[Olav Duun]]s ''Medmenneske'' (1980). | |||
== Utmerkelser og priser == | == Utmerkelser og priser == | ||
* 1954/1955: Teaterkritikerprisen | * 1954/1955: Teaterkritikerprisen | ||
* 1980: [[Aamot-statuetten]] | |||
* 1984: Nationaltheatrets Venners ærespris | * 1984: Nationaltheatrets Venners ærespris | ||
* 1985: Norsk Teaterleder-Forenings pris 1985 - Hedersprisen | * 1985: Norsk Teaterleder-Forenings pris 1985 - Hedersprisen | ||
Linje 18: | Linje 41: | ||
* 2004: [[Amandaprisen]] ærespris | * 2004: [[Amandaprisen]] ærespris | ||
* 2005: [[Heddaprisen|Heddaprisens Ærespris]] | * 2005: [[Heddaprisen|Heddaprisens Ærespris]] | ||
* 2009: [[Gullruten]] - beste mannlige hovedrolle | |||
* 2015: [[Heddaprisen]] - Beste mannlige medspiller | * 2015: [[Heddaprisen]] - Beste mannlige medspiller | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == |