276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Ny side: '''Etiopia''' er en republikk i Øst-Afrika, med grenser til Eritrea i nord og nordøst, Djibouti i øst, Somalia i øst og sørøst, Kenya i sør og Sudan og S…) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Etiopia]]''' er en republikk i Øst-Afrika, med grenser til [[Eritrea]] i nord og nordøst, [[Djibouti]] i øst, [[Somalia]] i øst og sørøst, [[Kenya]] i sør og [[Sudan]] og [[Sør-Sudan]] i vest. Navnet Etiopia ble brukt om dette området i antikken, og betyr på gresk 'mennesker med svartbrente ansikter'. Gjennom århundrene har statsdannelser i området hatt flere navn, med kongedømmet Aksum og Abyssiania som noen av de viktigste. Etiopia skiller seg fra andre afrikanske land ved at det aldri ble kolonisert; med unntak av noen år med italiensk okkupasjon har det hele tida vært et selvstendig område. | '''[[Etiopia]]''' er en republikk i Øst-Afrika, med grenser til [[Eritrea]] i nord og nordøst, [[Djibouti]] i øst, [[Somalia]] i øst og sørøst, [[Kenya]] i sør og [[Sudan]] og [[Sør-Sudan]] i vest. Navnet Etiopia ble brukt om dette området i antikken, og betyr på gresk 'mennesker med svartbrente ansikter'. Gjennom århundrene har statsdannelser i området hatt flere navn, med kongedømmet Aksum og Abyssiania som noen av de viktigste. Etiopia skiller seg fra andre afrikanske land ved at det aldri ble kolonisert; med unntak av noen år med italiensk okkupasjon har det hele tida vært et selvstendig område. | ||
En rekke kriger, indre uro og sult har ført til at Etiopia er et av verdens minst utviklede land, med utbredt fattigdom og underernæring. Landet er svært rikt på naturressurser, og de store tørkekatastrofene har primært vært resultater av politisk uro som har ført til ødeleggelser av infrastruktur. Landet er svært avhengig av bistand, og mer stabil handel med andre land har ført til at økonomien har vokst raskt på 2000-tallet. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
I 1991 mista koordinasjonskomiteen fra 1974, Dergen, makta i landet. Ethiopian Peoples' Revolutionary Democratic Front (EPRDF) tok makta, med TPLF som dominerende fraksjon. Dette førte til at forholdet til Eritrea ble noe bedre, ettersom TPLF og EPLF hadde kjempa mot en felles motstander. Etter forhandlinger ble Eritrea selvstendig i 1993. Men i 1998 førte en grensetvist til ny krig mellom landene. En fredsavtale ble forhandla fram i 2000, og det ble våpenhvile. Først i 2018 ble fredsavtalen signert av Etiopia. | I 1991 mista koordinasjonskomiteen fra 1974, Dergen, makta i landet. Ethiopian Peoples' Revolutionary Democratic Front (EPRDF) tok makta, med TPLF som dominerende fraksjon. Dette førte til at forholdet til Eritrea ble noe bedre, ettersom TPLF og EPLF hadde kjempa mot en felles motstander. Etter forhandlinger ble Eritrea selvstendig i 1993. Men i 1998 førte en grensetvist til ny krig mellom landene. En fredsavtale ble forhandla fram i 2000, og det ble våpenhvile. Først i 2018 ble fredsavtalen signert av Etiopia. | ||
Etiopia fikk ny grunnlov i 1995, som definerte landet som en demokratisk og føderal republikk. Det er ni delstater, inndelt etter etnisk-lingvistiske grenser. I tillegg er det to selvstyrte byområder. Delstatene har i teorien rett til å forlate føderasjonen, men i praksis er det grunn til å tro at et forsøk på å erklære selvstendighet vil utløse en borgerkrig. Presidenten velges for seks år av gangen av nasjonalforsamlinga. Statsministeren utpekes av majoritetspartiet i nasjonalforsamlinga. I praksis har Etiopia nærmest hatt ettpartistyre. I 2010 fikk EPRDF 534 av 547 plasser i parlamentet, og i 2015 vant de samtlige mandater. Dette | Etiopia fikk ny grunnlov i 1995, som definerte landet som en demokratisk og føderal republikk. Det er ni delstater, inndelt etter etnisk-lingvistiske grenser. I tillegg er det to selvstyrte byområder. Delstatene har i teorien rett til å forlate føderasjonen, men i praksis er det grunn til å tro at et forsøk på å erklære selvstendighet vil utløse en borgerkrig. Presidenten velges for seks år av gangen av nasjonalforsamlinga. Statsministeren utpekes av majoritetspartiet i nasjonalforsamlinga. I praksis har Etiopia nærmest hatt ettpartistyre. I 2010 fikk EPRDF 534 av 547 plasser i parlamentet, og i 2015 vant de samtlige mandater. Dette har ført til at enkelte opposisjonsgrupper har fortsatt med væpna motstandskamp. I 2018 ble maktmonopolet til dels brutt, da det etter en indre krise i EPRDF ble bestemt at Abiy Ahmed fra Oromo Democratic Party ble landets nye statsminister. | ||
== Befolkning == | == Befolkning == | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
Tidlig i 1950-åra begynte [[Norsk Luthersk Misjonssamband]], [[Det Norske Misjonsselskap]] og [[Frikirken]] med misjonsvirksomhet i Etiopia, og et betydelig antall norske misjonærer oppholdt seg i landet. | Tidlig i 1950-åra begynte [[Norsk Luthersk Misjonssamband]], [[Det Norske Misjonsselskap]] og [[Frikirken]] med misjonsvirksomhet i Etiopia, og et betydelig antall norske misjonærer oppholdt seg i landet. | ||
I åra 1955–1965 deltok norske offiserer i oppbygginga av den etiopiske marinen. | I åra 1955–1965 deltok norske offiserer i oppbygginga av den etiopiske marinen. Også andre nordmenn arbeidet for den etiopiske regjering i denne perioden, blant andre arkitekten og offiseren [[Thorstein Schyberg]] (1899-1976), som en periode var sjefsarkitekt for Ministry of Public Works. | ||
Norge har gitt betydelig bistand til Etiopia, og siden 1995 har landet vært prioriterte i norsk utviklingssamarbeid. Det har særlig vært lagt vekt på å styrke demokratiet og menneskerettighetene, samt at man har arbeida for matvaresikkerhet i et land som flere ganger har vært ramma av større sultkatastrofer. | Norge har gitt betydelig bistand til Etiopia, og siden 1995 har landet vært prioriterte i norsk utviklingssamarbeid. Det har særlig vært lagt vekt på å styrke demokratiet og menneskerettighetene, samt at man har arbeida for matvaresikkerhet i et land som flere ganger har vært ramma av større sultkatastrofer. | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
Etiopias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge, mens Norge siden 1991 har hatt en ambassade i Addis Abeba. | Etiopias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge, mens Norge siden 1991 har hatt en ambassade i Addis Abeba. | ||
Per 2022 er det bosatt 12 855 personer med etiopisk bakgrunn i Norge. | Per 2022 er det bosatt 12 855 personer med etiopisk bakgrunn i Norge. [[Den etiopisk-ortodokse kirke|Den etiopiske ortodokse kirke]] har menigheter i flere norske byer, med til sammen omkring 8000 medlemmer. Kirkens hovedsete i Norge er det tidligere [[Gamlebyen menighetshus]], som ble kjøpt i 2018. | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
| Linje 48: | Linje 50: | ||
{{DEFAULTSORT:*}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Etiopia]] | [[Kategori:Etiopia]] | ||