323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Militært område og travbane == | == Militært område og travbane == | ||
{{thumb|Program Etterstad travløp 1922.jpg|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.|Etterstad Vel}} | {{thumb|Program Etterstad travløp 1922.jpg|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.|Etterstad Vel}} | ||
Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. Etterstadsletta ble også brukt som [[Etterstadsletta (retterstedet)|rettersted]] | Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]], etter å ha ligget på [[Kampen (strøk)|Kampen]] siden 1764, der hvor [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] ligger i dag. | ||
Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. | |||
Etterstadsletta ble også brukt som [[Etterstadsletta (retterstedet)|rettersted]] og byens siste henrettelser ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede. | |||
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til [[Bjerkebanen]] ble bygd i [[1928]]. | Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til [[Bjerkebanen]] ble bygd i [[1928]]. | ||
| Linje 18: | Linje 22: | ||
I årene fra 1910 og fram til utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 var det også ballongferder med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra sletta på Etterstad. | I årene fra 1910 og fram til utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 var det også ballongferder med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra sletta på Etterstad. | ||
== | == Andre verdenskrig == | ||
{{utdypende artikkel|Etterstadleiren}} | {{utdypende artikkel|Etterstadleiren}} | ||
{{thumb|Etterstadleiren.jpg|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | {{thumb|Etterstadleiren.jpg|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
[[OBOS]] starta boligbygging i [[1930]]-årene, og reiste det første byggetrinnet i [[1931]] etter en storstilt reguleringsplan av [[Harald Hals (1876 -1959)|Harald Hals]] fra [[1924]]. Den første gården som ble bygget, [[nyklassisisme]] på overgang til [[funkis]] i Etterstadsletta 4, går på folkemunne under navnet [[Etterstadslottet]] og ble oppført i 1930. | [[OBOS]] starta boligbygging i [[1930]]-årene, og reiste det første byggetrinnet i [[1931]] etter en storstilt reguleringsplan av [[Harald Hals (1876 -1959)|Harald Hals]] fra [[1924]]. Den første gården som ble bygget, [[nyklassisisme]] på overgang til [[funkis]] i Etterstadsletta 4, går på folkemunne under navnet [[Etterstadslottet]] og ble oppført i 1930. | ||
Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er. I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon|Brynseng T-banestasjon]]. | Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er. | ||
{{thumb|Etterstad parsellhage.jpg|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.|Parsellhagelaget}} | |||
[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49. | |||
Fra 1890 til det brant i 1969 lå [[Nygaard teglverk]] der hvor blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 124–128 ble oppført på 1980-tallet. | |||
I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon|Brynseng T-banestasjon]]. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]] og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse [[Biskop Jens Nilssøns gate]] 13-19, og høyblokka nr. 23. | |||
Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til | Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]] og [[Østensjø|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)|Helsfyr gård]]. | ||
Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007. | Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007. | ||
| Linje 58: | Linje 68: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [https://historisketurtips.no/etterstad/ Historisk turtips på Etterstad] | |||
{{artikkelkoord|59.90969|N|10.79417|Ø}} | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Etterstad| ]] | ||
{{ | {{bm}}{{F1}} | ||
{{ | |||