Etterstad (strøk)
Etterstad er et strøk i Oslo, beliggende mellom Alnaelva og Strømsveien, nord for Vålerenga. Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, to år før sammenslåingen av Aker og Oslo.
Etterstad gård
Etterstad gård (gnr. 136) lå nærmere dagens Helsfyr, omtrent ved T-banestasjonen og busstasjonen. Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forplikta til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.
Militært område
Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet Etterstadsletta. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra 1795-1881. Kong Karl Johan beordret her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot Stortinget. Etterstadsletta ble også brukt som rettersted, og byens siste henrettelser ble foretatt her 19. april 1864 da rovmorderne Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen ble henretta ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til Bjerkebanen ble bygd i 1928.
De første flygningene i Norge: Carl Cederström
Fra 14. til 23. oktober 1910 holdt den svenske flypioneren og adelsmannen, friherre Carl Cederström oppvisning her. Dette var de aller første flygningene i Norge. Den 14. fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mista herredømmet over flyet da det skulle ta av, og Nordstjernan skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til Frankrike for reparasjon.
Boligbygging
Sjøl om staten fra 1840 overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, pressa byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i 1922 ble dette imøtekommet, og planlegginga av området kunne begynne. OBOS starta boligbygging i 1930-årene, og reiste det første byggetrinnet i 1931 etter en storstilt reguleringsplan av Harald Hals fra 1924. Den første gården som ble bygget, nyklassisme på overgang til funkis i Etterstadsletta 4, går på folkemunne under navnet Etterstadslottet.
Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på 1950-tallet bygde OBOS ut store deler av området med lamellblokker, samt fire store punktblokker øverst på sletta. På 1980-tallet bygde Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker. I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i Etterstadkroken, sørvest for Brynseng T-banestasjon. Omtrent samtidig bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot Vålerenga og satte opp fem blokker på det frigjorte arealet.
Fram til T-banen åpna i 1967, hadde området bytrikkforbindelse til sentrum fra 1926, med omstigning til forstadsbane til Oppsal og Østensjøområdet. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra Helsfyr, øverst på Etterstad.
Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til Etterstad videregående skole, som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.
Kilder
- Oslo byleksikon, tredje utgave 1987, ISBN 82-573-0228-7.
- Boye, Else M. og Hals, Harald: Christiania og Omegn, Oslo Bymuseum 1963.
- Wennberg, Kåa: Flygbaronen Carl Cederström, Lund 1999.