Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 202
redigeringer
Bilde mm
mIngen redigeringsforklaring |
(Bilde mm) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Evald Rygh portrett.jpg|Portrett av Evald Rygh fra 1890-tallet.|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.}} | {{thumb høyre| Evald Rygh portrett.jpg|Portrett av Evald Rygh fra 1890-tallet.|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.}} | ||
{{thumb høyre| Evald Rygh minnebauta Holmenkollen.jpg|Bauta av Rygh nær Holmenkollbakken, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb høyre| Evald Rygh minnebauta Holmenkollen.jpg|Bauta av Rygh nær Holmenkollbakken, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
{{thumb høyre| Evald Rygh gravminne.jpg| Evald Rygh er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb høyre| Evald Rygh gravminne.jpg| Evald Rygh er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
{{thumb høyre| Evald Ryghs gate Oslo 2012.jpg|Evald Ryghs gate på Ila i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
'''[[Evald Rygh]]''' ([[1842]]-[[1913]]) var [[embetsmann]] og [[politiker]] ([[H]]). Han var født i [[Verdal]] i [[Nord-Trøndelag]] som sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78), og ble gift i 1870 med Sophie Arntzen (1842-1913). Evald Rygh var bror av historikeren [[Oluf Rygh]] (1833-1899). | '''[[Evald Rygh]]''' ([[1842]]-[[1913]]) var [[embetsmann]] og [[politiker]] ([[H]]). Han var født i [[Verdal]] i [[Nord-Trøndelag]] som sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78), og ble gift i 1870 med Sophie Arntzen (1842-1913). Evald Rygh var bror av historikeren [[Oluf Rygh]] (1833-1899). | ||
Rygh gikk ut fra [[Trondheim katedralskole]] i 1858. Han ble cand.jur. i 1864, og var fra 1865 ansatt i [[Finansdepartementet]]. Fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) samme sted. | Rygh gikk ut fra [[Trondheim katedralskole]] i 1858. Han ble cand.jur. i 1864, og var fra 1865 ansatt i [[Finansdepartementet]]. Fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) samme sted. | ||
I 1880 ble Rygh borgermester i Kristiania, tilsvarende rådmann i dag, med overordnet ansvar for kommunens administrasjon. 1889 gikk han inn, som Høyre-mann, i [[Emil Stang]]s første regjering som [[finansminister]] (1889–91). | I 1880 ble Rygh borgermester i Kristiania, tilsvarende rådmann i dag, med overordnet ansvar for kommunens administrasjon. 1889 gikk han inn, som Høyre-mann, i [[Emil Stang]]s første regjering som [[finansminister]] (1889–91). | ||
Rygh satt som borgermester i Kristiania fram til 1893, da han ble administrerende direktør i [[Christiania Sparebank]], en stilling han beholdt til sin død. | Rygh satt som borgermester i Kristiania fram til 1893, da han ble administrerende direktør i [[Christiania Sparebank]], en stilling han beholdt til sin død. | ||
I 1875 ble Rygh innvalgt i Kristianias formannskap, og han var ordfører 1892–93. Han ble valgt som stortingsuppleant (varamann) fra Kristiania 1886–88 og 1889–91, og som regulær representant for perioden 1892–94. Rygh var også den første styreformann | I 1875 ble Rygh innvalgt i Kristianias formannskap, og han var ordfører 1892–93. Han ble valgt som stortingsuppleant (varamann) fra Kristiania 1886–88 og 1889–91, og som regulær representant for perioden 1892–94. Rygh var også den første styreformann ved [[Nationaltheatret]]. | ||
Rygh var sentralt i arbeidet for å sikre Kristianias innbyggere rekreasjonsområder i området Holmenkollen–Voksenkollen. Han har derfor fått et minnesmerke (byste) ved skianlegget ved Holmenkollen, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917. En sidevei til [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] har fått navnet [[Ryghs vei]] (oppkalt 1938), og en gate på Ila bærer navnet [[Evald Ryghs gate]] (oppkalt 1914). | Rygh var sentralt i arbeidet for å sikre Kristianias innbyggere rekreasjonsområder i området Holmenkollen–Voksenkollen. Han har derfor fått et minnesmerke (byste) ved skianlegget ved Holmenkollen, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917. En sidevei til [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] har fått navnet [[Ryghs vei]] (oppkalt 1938), og en gate på Ila bærer navnet [[Evald Ryghs gate]] (oppkalt 1914). | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
Ekteparet Rygh er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''bankdirektør'' er benyttet. | Ekteparet Rygh er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''bankdirektør'' er benyttet. | ||
På Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo ligger [[Evald Ryghs plass]]. | På Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo ligger [[Evald Rughs gate]] og [[Evald Ryghs plass]]. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||