323 419
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Examen artium]]''' eller '''studenteksamen''' var fra [[1883]] til [[1974]] avgangseksamen ved [[gymnas]]et. Den ga det som nå kalles studiekompetanse, det vil si rett til å studere ved [[universitet]] eller [[høyskole]]. Før 1883 var examen artium en inntakseksamen som ble avlagt ved universitetet. Betegnelsen falt bort i 1974, men ble brukt i en overgangsperiode inntil siste vitnemål ble skrevet ut i [[1982]]. Den ble først avløst av vitnemål fra [[videregående skole]], studieretning for allmenne fag. Siden [[1997]] er tilsvarende krav vitnemål fra [[videregående opplæring]], studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Selv om betegnelsen er falt bort, brukes den ofte fortsatt i dagligtale om avsluttende eksamen ved opplæring som gir studiekompetanse. | '''[[Examen artium]]''' eller '''studenteksamen''' var fra [[1883]] til [[1974]] avgangseksamen ved [[gymnas]]et. Den ga det som nå kalles studiekompetanse, det vil si rett til å studere ved [[universitet]] eller [[høyskole]]. Før 1883 var examen artium en inntakseksamen som ble avlagt ved universitetet. Betegnelsen falt bort i 1974, men ble brukt i en overgangsperiode inntil siste vitnemål ble skrevet ut i [[1982]]. Den ble først avløst av vitnemål fra [[videregående skole]], studieretning for allmenne fag. Siden [[1997]] er tilsvarende krav vitnemål fra [[videregående opplæring]], studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Selv om betegnelsen er falt bort, brukes den ofte fortsatt i dagligtale om avsluttende eksamen ved opplæring som gir studiekompetanse. | ||
Kvinners adgang til artium ble stemt over i [[Stortinget]] våren 1882. Kun én stemte imot. Forhistorien til dette var at [[Cecilie Thoresen]] i 1880 søkte [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] om adgang for seg og andre kvinner. I tiden fram mot 1882 aktiverte hun sitt og sin fars nettverk, blant annet [[Dagbladet|Dagbladet-]]redaktør [[Hagbart Berner]], til å arbeide for saken.<ref>Hilde Danielsen m.fl. ''Norsk likestillingshistorie''. Fagbokforlaget, Bergen 2015.{{ | Kvinners adgang til artium ble stemt over i [[Stortinget]] våren 1882. Kun én stemte imot. Forhistorien til dette var at [[Cecilie Thoresen]] i 1880 søkte [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] om adgang for seg og andre kvinner. I tiden fram mot 1882 aktiverte hun sitt og sin fars nettverk, blant annet [[Dagbladet|Dagbladet-]]redaktør [[Hagbart Berner]], til å arbeide for saken.<ref>Hilde Danielsen m.fl. ''Norsk likestillingshistorie''. Fagbokforlaget, Bergen 2015.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018013048268|side=77}}</ref> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||