Fødselsstiftelsen i Christiania: Forskjell mellom sideversjoner

kat. utdanning
Ingen redigeringsforklaring
(kat. utdanning)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Akersgata 44, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0897.jpg|Fødselsstiftelsen lå i [[Akersgata 44]], hvor [[Y-blokka]] ble bygget i 1969. Arkitekt  var [[Christian H. Grosch]].|[[Riksantikvaren]]}}
{{thumb|Akersgata 44, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0897.jpg|Fødselsstiftelsen lå i [[Akersgata 44]], hvor [[Y-blokka]] ble bygget i 1969. Arkitekt  var [[Christian H. Grosch]].|[[Riksantikvaren]]}}
'''[[Fødselsstiftelsen i Christiania]]''' ble opprettet i [[1818]] og var en institusjon underlagt [[Rikshospitalet]] som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.<ref name=jnmj1865>Johansen, J. N. M: [http://www.nb.no/nbsok/nb/6c4da04f485c4c7857d72d71fba919b2?lang=no#39 ''Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania''], side 27, Fabritius forlag, Christiania, 1865</ref>
'''[[Fødselsstiftelsen i Christiania]]''' ble opprettet i [[1818]] og var en institusjon underlagt [[Rikshospitalet]] som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.<ref name="jnmj1865">Johansen, J. N. M: [http://www.nb.no/nbsok/nb/6c4da04f485c4c7857d72d71fba919b2?lang=no#39 ''Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania''], side 27, Fabritius forlag, Christiania, 1865</ref>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
I 1810 ble riket delt inn i jordmordistrikter som følge av at et jordmorreglement trådde i kraft. I hvert distrikt skulle det ansettes en autorisert jordmor. Dette førte til et akutt behov for flere jordmødre. Frem til da hadde alle jordmødre i både [[Danmark]] og [[Norge]] fått sin utdannelse i [[København]], men med behov for så mange ble det for dyrt å utdanne alle de norske jordmødrene der. <ref>Kjærheim, Kristina ''Mellom kloke koner og hvitkledde menn'' Universitetet i Oslo 1980.</ref>I tillegg ble [[Det kgl. Frederiks Universitet]] opprettet i 1811, og i 1814 begynte universitetet med forelesninger i medisin. Med opprettelsen av en jordmordutdanning og et medisinsk fakultet ble det et behov for pasienter å undervise på.<ref name=torstensen /> Løsningen ble Rikshospitalet og en fødselsstiftelse underlagt denne. I et skriv fra [[Sunnhetskollegiet]] til Statsrådet 4. oktober 1814 ble det foreslått å opprette en fødselsstiftelse i Christiania med 30 sengeplasser. [[Sunnhetskollegiet]] anså en slik stiftelse som uunværlig, både som et trygt sted for ugifte kvinner å føde, men også som en læringsinstitusjon.
I 1810 ble riket delt inn i [[Jordmordistrikt|jordmordistrikter]] som følge av at et jordmorreglement trådde i kraft. I hvert distrikt skulle det ansettes en autorisert [[jordmor]]. Dette førte til et akutt behov for flere jordmødre. Frem til da hadde alle jordmødre i både [[Danmark]] og [[Norge]] fått sin utdannelse i [[København]], men med behov for så mange ble det for dyrt å utdanne alle de norske jordmødrene der. <ref>Kjærheim, Kristina ''Mellom kloke koner og hvitkledde menn'' Universitetet i Oslo 1980.</ref>I tillegg ble [[Det kgl. Frederiks Universitet]] opprettet i 1811, og i 1814 begynte universitetet med forelesninger i medisin. Med opprettelsen av en jordmordutdanning og et medisinsk fakultet ble det et behov for pasienter å undervise på.<ref name="torstensen" /> Løsningen ble Rikshospitalet og en fødselsstiftelse underlagt denne. I et skriv fra [[Sunnhetskollegiet]] til Statsrådet 4. oktober 1814 ble det foreslått å opprette en fødselsstiftelse i Christiania med 30 sengeplasser. [[Sunnhetskollegiet]] anså en slik stiftelse som uunværlig, både som et trygt sted for ugifte kvinner å føde, men også som en læringsinstitusjon.


Ved høyeste resolusjon av 21. mars  og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre<ref name=jnmj1865 />, og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. Ved å tilby disse kvinnene et sted å føde hvor de kunne få profesjonell fødselshjelp, regnet man med å få en stabil rekruttering av pasienter som medisinstudentene og jordmorstudentene kunne praktisere klinisk på.<ref name=kyllingstad> Kyllingstad, Jon Røyne: [http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/4-rikshospitalet.html «Rikshospitalet var avhengig av fattige pasienter»],  Apollon.no, 2013</ref>
Ved høyeste resolusjon av 21. mars  og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre<ref name="jnmj1865" />, og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. Ved å tilby disse kvinnene et sted å føde hvor de kunne få profesjonell fødselshjelp, regnet man med å få en stabil rekruttering av pasienter som medisinstudentene og jordmorstudentene kunne praktisere klinisk på.<ref name="kyllingstad">Kyllingstad, Jon Røyne: [http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/4-rikshospitalet.html «Rikshospitalet var avhengig av fattige pasienter»],  Apollon.no, 2013</ref>


== Åpning ==
== Åpning ==
Stiftelsen ble etablert i 1818.<ref name=jnmj1865 /> og Fødselsstiftelsen i Christiania ble åpnet 16. august 1818. Fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen.  
Stiftelsen ble etablert i 1818.<ref name="jnmj1865" /> og Fødselsstiftelsen i Christiania ble åpnet 16. august 1818. Fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen.  


== Bygning ==
== Bygning ==
Linje 15: Linje 15:


== Fødende ==
== Fødende ==
Fattige og ugifte kvinner som skulle føde barn utenfor ekteskap utgjorde i 1880 omtrent 80 prosent av kvinnene som benyttet seg av Fødselsstiftelsen.<ref name=kyllingstad /> Stiftelsen behandlet informasjon om den fødende, barnet og barnefar strengt konfidensielt, noe som gjorde det enklere for kvinnene å oppgi personopplysninger uten å frykte at det skulle bli spredt videre. I tillegg fikk de ugifte mødrene og de fattigste av de gifte et tilbud om gratis barnedåp. Denne anonymiteten og dåpstjenesten var fordelaktig for de fødende og et vedtak fra ledelsens del for å sikre seg nok pasienter.<ref name=torstensen> Torstensen, Heidi: ''Ugifte mødre og barnefedre i Kristiania på 1800-tallet. Forskninger i forbindelse med fødsel, forpleining og forsørgelse av barn født på Fødselsstiftelsen'', side 12, Universitetet i Oslo, 1985</ref> Stiftelsen var derfor hovedsakelig ikke et sosialpolitisk vedtak gjort for å forenkle fødselen for de ugifte kvinnene, men en utdanningsinstitusjon for medisin- og jordmorstudenter som kom de fødende kvinnene til gode.<ref name=torstensen />
Fattige og ugifte kvinner som skulle føde barn utenfor ekteskap utgjorde i 1880 omtrent 80 prosent av kvinnene som benyttet seg av Fødselsstiftelsen.<ref name="kyllingstad" /> Stiftelsen behandlet informasjon om den fødende, barnet og barnefar strengt konfidensielt, noe som gjorde det enklere for kvinnene å oppgi personopplysninger uten å frykte at det skulle bli spredt videre. I tillegg fikk de ugifte mødrene og de fattigste av de gifte et tilbud om gratis barnedåp. Denne anonymiteten og dåpstjenesten var fordelaktig for de fødende og et vedtak fra ledelsens del for å sikre seg nok pasienter.<ref name="torstensen">Torstensen, Heidi: ''Ugifte mødre og barnefedre i Kristiania på 1800-tallet. Forskninger i forbindelse med fødsel, forpleining og forsørgelse av barn født på Fødselsstiftelsen'', side 12, Universitetet i Oslo, 1985</ref> Stiftelsen var derfor hovedsakelig ikke et sosialpolitisk vedtak gjort for å forenkle fødselen for de ugifte kvinnene, men en utdanningsinstitusjon for medisin- og jordmorstudenter som kom de fødende kvinnene til gode.<ref name="torstensen" />


I [[1914]] ble Fødselsstiftelsen flyttet til et eget bygg i det nye Rikshospitalet, og ble en del av Kvinneklinikken der.
I [[1914]] ble Fødselsstiftelsen flyttet til et eget bygg i det nye Rikshospitalet, og ble en del av Kvinneklinikken der.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references />


[[Kategori:Sjukehus]]
[[Kategori:Sjukehus]]
Linje 26: Linje 26:
[[Kategori:Etableringer i 1818]]
[[Kategori:Etableringer i 1818]]
[[Kategori:Opphør i 1914]]
[[Kategori:Opphør i 1914]]
[[Kategori:Utdanning]]
30 620

redigeringer