Fagforeningens sangkor: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Thumb|Fagforeningens Sangkor, Verdal 1948.JPG|Fagforeningens Sangkor er stiftet - 1948|Ukjent}}
'''[[Fagforeningens Sangkor]]''' i [[Verdal]] ble stiftet [[10. februar]] [[1948]] på  initiativ av den ikke ukjente [[Olav Lillesand]]. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men at koret var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i [[Nord-Trøndelag]] som  hadde en særdeles høy klassebevissthet, det ser vi av korets notemateriale.
<onlyinclude>{{Thumb|Folkeparken Verdal 1951.jpg|1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor.|Ukjent}}
Politisk har [[Verdal kommune]] skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs [[Trondheimsfjorden]]. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen [[Verdalsbruket]] og til et sterkt sjikt av storbønder. [[NKP|Kommunistpartiet]] i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i [[1953]], noe som også ga seg utslag i det som fra [[1950]] ble hetende Arbeidernes Sangkor.  
'''[[Fagforeningens sangkor|Fagforeningens Sangkor]]''' i [[Verdal]] ble stiftet [[10. februar]] [[1948]] på  initiativ av den ikke ukjente [[Olav Lillesand]]. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i [[Nord-Trøndelag]] som  hadde en særdeles høy klassebevissthet.  


Politisk har [[Verdal kommune]] skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs [[Trondheimsfjorden]]. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen [[Verdalsbruket]] og til et sterkt sjikt av storbønder. [[Norges Kommunistiske Parti|Kommunistpartiet]] i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i [[1953]], noe som også ga seg utslag i det som fra [[1950]] ble hetende Arbeidernes Sangkor.</onlyinclude>
{{Thumb|Sangerstevne i Trondheim.jpg|Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt "nordenfjellske stevne" 1956. «Verdalingan va den dæm å.»|Ukjent}}
{{Thumb|Arbeidernes Sangkor Verdal 1950.jpg|Arbeidernes sangkor 1950. Klikk på bildet og få opp alle navna.|Ukjent}}
== Sangerstevner ==
== Sangerstevner ==
Tilgjengelige kilder opplyser at koret deltok på et større sangerstevne på [[Verdalsøra]] i [[1949]] – eller 1950, samt at de var med på distriktssangerstevnet i [[Levanger]] i [[1951]], [[Orkanger]] i [[1954]] og et «storstevne» i [[Trondheim]] som må ha vært det nordenfjelske stevnet i [[1956]]. Koret hadde på det meste et 30-talls medlemmer. De deltok selvsagt i alle lokale markeringer både 1. og 17. mai. Og det var naturligvis selvskrevet ved bekransningene av bautaen over sovjetiske krigsfanger, som gjerne ble foretatt på [[Oktoberrevolusjonens dag]], [[7. november]].
Tilgjengelige kilder opplyser at koret deltok på et større sangerstevne på [[Verdalsøra]] i [[1949]] – eller 1950, samt at de var med på distriktssangerstevnet i [[Levanger]] i [[1951]], [[Orkanger]] i [[1954]] og et «storstevne» i [[Trondheim]] som må ha vært det nordenfjelske stevnet i [[1956]]. Av dette forstår en også at koret var medlem av [[Trøndelag Arbeiderkorforbund]], som var og er et regionalt forbund under [[Norsk Sangerforbund]]. Koret hadde på det meste et 30-talls medlemmer. De deltok selvsagt i alle lokale markeringer både 1. og 17. mai. Og det var naturligvis selvskrevet ved bekransningene av bautaen over sovjetiske krigsfanger, som gjerne ble foretatt på [[Oktoberrevolusjonens dag]], [[7. november]].


== Alvor og skjemt – hand i hand ==
== Alvor og skjemt – hand i hand ==
Linje 24: Linje 27:
*«Marseillaisen» (Gryr i Norden, lengslernes sommer…)
*«Marseillaisen» (Gryr i Norden, lengslernes sommer…)
*«Melodi» (Stilla är kvällen och natten snart rår,... )
*«Melodi» (Stilla är kvällen och natten snart rår,... )
”Morgensang” (I Østen stiger solen op..)
*«Morgensang» (I Østen stiger solen op..)
”Norge mit Norge!
*«Norge mit Norge!»
”Norsk sjømandssang” (Den norske sjømand er et gjennembarket folkeferd)
*«Norsk sjømandssang» (Den norske sjømand er et gjennembarket folkeferd)
”Nu har vi atter Vaaren af milde Vinde baaren”
*«Nu har vi atter Vaaren af milde Vinde baaren»
”Nyst munde det regna så såre!
*«Nyst munde det regna så såre!»
”Op, sosjalister”
*«Op, sosjalister»
”På fjället i sol” (På fjället er ljus – och friskhet och ro, ...)
*«På fjället i sol» (På fjället er ljus – och friskhet och ro, ...)
”Rott jer sammen”
*«Rott jer sammen»
”Sangen” (Dig sang vil i dag vi prise)  
*«Sangen» (Dig sang vil i dag vi prise)  
”Sangerhilsen” (Du flokk, hvis hjerte banker …)
*«Sangerhilsen» (Du flokk, hvis hjerte banker …)
”Sangermarsj” (Nå fremad, frem! lyder sangerens rop, …)
*«Sangermarsj» (Nå fremad, frem! lyder sangerens rop, …)
”Sov du drømmesvangre jord” (Jorden sover, stjernene er tendt …)
*«Sov du drømmesvangre jord» (Jorden sover, stjernene er tendt …)
”Sosialistmarsjen” (Snart dages det brødre)
*«Sosialistmarsjen» (Snart dages det brødre)
”Vi bygger landet” (Vi er fabrikkenes kvinner og menn)
*«Vi bygger landet» (Vi er fabrikkenes kvinner og menn)


· Etter som denne typiske olsoksalmen også er blant korets utvalg av tekster og noter, er det naturlig å tenke seg at også Arbeidernes sangkor kan ha deltatt i de store olsokfeiringene på Stiklestad.
Etter som den typiske olsoksalmen «Fedrane kyrkja i Noregs land» også er blant korets utvalg av tekster og noter, er det naturlig å tenke seg at Arbeidernes sangkor kan ha deltatt i de store [[olsok]]feiringene [[Stiklestad]].
{{Thumb|Hanns Eisler.jpg|Hanns Eisler - tysk kommunist, som rømte fra Hitlers Tyskland til USA. Her er han stilt for retten i McCarthy's USA anno 1948. Resultatet ble at han flyttet tilbake til Tyskland (DDR) hvor han ble mottatt med åpne armer og fikk utfolde sin kreative skapertrang innen musikk. Blant hans komposisjoner finner vi både DDR og USSRs nasjonalhymner.|Ukjent}}
== Ideologien sto sterkt ==
Som eneste kor i Nord-Trøndelag har vi funnet at Arbeidernes Sangkor hadde teksten til Sovjetsamveldets nasjonalsang:


Ideologien sto sterkt
{{sitat|Ubrytelig samband av fri republikker det
Og; som eneste kor i Nord-Trøndelag har vi funnet at Arbeidernes Sangkor hadde teksten til Sovjetsamveldets nasjonalsang:
 
Ubrytelig samband av fri republikker det
veldige Russland har grunnvollen lagt. -
veldige Russland har grunnvollen lagt. -
Det enig og mektig skal stå som en klippe
Det enig og mektig skal stå som en klippe
Linje 52: Linje 55:
Samlet i fylking bak folkenes fane,
Samlet i fylking bak folkenes fane,
seirende går vi mot framtidens vår. –
seirende går vi mot framtidens vår. –
}}


Og denne teksten hadde de nok neppe uten at den ble brukt. Et interessant moment i denne sammenheng kan være å nevne at det var Hanns Eisler som skrev melodien til denne nasjonalhymnen.
Og denne teksten hadde de nok neppe uten at den ble brukt. Et interessant moment i denne sammenheng kan være å nevne at det var Hanns Eisler som skrev melodien til denne nasjonalhymnen.
Ja, vi kan vel egentlig si at dette koret var det som mest konsekvent fulgte resepten som Hanns Eisler satte opp for arbeiderkorene: (…) å få tekstenes skjønnhet til å gjøre den dialektiske materialismen fattbar og begripelig for den musikalske utøver så vel som lytterne”. Det handlet om å gjøre utøvingen av kunstformen til en forberedelse til sosialismen/kommunismen. Skulle det kunne skje måtte kunstens mening bli riktig utnyttet av menneskene.
Ja, vi kan vel egentlig si at dette koret var det som mest konsekvent fulgte resepten som Hanns Eisler satte opp for arbeiderkorene: «(…) å få tekstenes skjønnhet til å gjøre den dialektiske materialismen fattbar og begripelig for den musikalske utøver så vel som lytterne». Det handlet om å gjøre utøvingen av kunstformen til en forberedelse til sosialismen/kommunismen. Skulle det kunne skje måtte kunstens mening bli riktig utnyttet av menneskene.
 
== Kilder ==
*Groven, Gunnar: ''Ved Byafossen i fjern og nær fortid'', [[Steinkjer]] 2000
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Arbeidernes Sangkor - og det ideologiske bakteppet» i'' Verdal Historielags skrifter 37: Årbok 2009'', Verdal 2009
 
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Arbeiderkor]]
[[Kategori:Blanda kor]]
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
[[Kategori:Etableringer i 1948]]
{{ikke koord}}
{{F2}}
{{bm}}