322 603
redigeringer
Falstad fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Henrettelser på Falstad
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg| | {{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Murbygningen ved [[Falstad skolehjem]], omgjort til fangeleir|Nord-Trøndelag i bilder, Grundt Tanum, Oslo 1957}} | ||
{{thumb | {{thumb|Klassetur til Falstad 1960.jpg|7.-klassinger fra [[Steinkjer folkeskole]] ved minnesmerket over de som ble henrettet i Falstadskogen under andre verdenskrig.|[[Gunnar E. Kristiansen]]|1960}} | ||
'''[[Falstad fangeleir]]''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]]. Den lå i [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]], i bygninger som opprinnelig tilhørte [[Falstad skolehjem]] med en bygning fra | '''[[Falstad fangeleir]]''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]], og var en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Espeland fangeleir|Espeland]] og [[Grini fangeleir|Grini]]. Den lå i [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]], i bygninger som opprinnelig tilhørte [[Falstad skolehjem]] med en bygning fra 1921 som opprinnelig skulle være en særavdeling ved skolehjemmet og hadde et tydelig fengselspreg. | ||
{{Utdypende artikkel|Falstad skolehjem}} | |||
Leiren ble opprettet da [[Schutzstaffel|SS]] i [[1941]] tok over området og bygningene. Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 først brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]], under navnet '''Innherad tvangsarbeidsleir''' (1945-1949), og deretter som ulike typer spesialskoler fram til 1992. I [[2006]] åpnet et museum, '''Falstadsenteret''', i leiren. | |||
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etterhvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner. | Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etterhvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
|Utenomrettslig henrettelse | |Utenomrettslig henrettelse | ||
|Jøde. | |Jøde. | ||
|[[Fil:Moritz | |[[Fil:Moritz Nevezetsky Abrahamsen Våre falne.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Aksel Johansen Austerfjord (1894–1942)|Austerfjord, Aksel Johansen]] | |[[Aksel Johansen Austerfjord (1894–1942)|Austerfjord, Aksel Johansen]] | ||
| Linje 465: | Linje 467: | ||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Fengsler]] | |||
[[Kategori:Minnesmerker]] | [[Kategori:Minnesmerker]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||