Skribenter
95 763
redigeringer
→Driften
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et omfattende forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, både utvidelse utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Utvidelsesplanene ble stoppet på grunn av [[første verdenskrig]] og den reduserte økonomien reduserte også planene. | Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et omfattende forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, både utvidelse utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Utvidelsesplanene ble stoppet på grunn av [[første verdenskrig]] og den reduserte økonomien reduserte også planene. | ||
Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble reist i 1921 i eiendommens sørøstre hjørne, mot [[Byaelva]]. Særavdelingen skulle ha en funksjon som vi idag ville ha kalt et ungdomsfengsel, for den del av elevene som ikke ville innordne seg skolens disiplin og reglement. Mange av elevene hadde et kriminelt rulleblad. Forseelsene som krevde avstraffelse kunne være overtredelse av reglementet, arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger. Fengselspreget ble tydelig av de 25 cellene med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene, samt en liten luftegård i bygningens artium. Også avstanden til resten av skolehjemmet på Falstad Nedre markerte bortvisningen. | Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble reist i 1921 i eiendommens sørøstre hjørne, rundt 500 meter lenger sør langs Falstadvegen (i dag fylkesvei 61) mot [[Byaelva]]. Særavdelingen skulle ha en funksjon som vi idag ville ha kalt et ungdomsfengsel, for den del av elevene som ikke ville innordne seg skolens disiplin og reglement. Mange av elevene hadde et kriminelt rulleblad. Forseelsene som krevde avstraffelse kunne være overtredelse av reglementet, arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger. Bygningen var tegnet av arkitekt [[Claus Hjelte]] oppført i mur og inspirert av tysk fengselsarkitektur. Fengselspreget ble tydelig av de 25 cellene med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene, samt en liten luftegård i bygningens artium. Også avstanden til resten av skolehjemmet på Falstad Nedre markerte bortvisningen. | ||
Da hovedbygningen på Falstad Nedre brant året etter, måtte man ta ibruk den nye murbygningen som skulle være særavdelingfunksjon som hovedbygning, som vanlig internat og undervisningsbygg. Hele skolehjemmet flyttet da inn. «Øvergården» ble gjenreist på Falstad Nedre i 1928, og skolehjemmet fikk da på to anlegg å drive på. I mellomtiden hadde holdningen til bruk av særavdeling endret seg slik at det var uaktuelt å bruke murbygningen til fengsel, og den fortsatte å være undervisningsbygg og internat. | |||
Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i varetekt i fangeleiren. | Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i varetekt i fangeleiren. | ||