Familien Joseff i Brugata
Historien om familien Joseffs liv i Brugata starter med forretningsmannen Herman Millamed. Han var født i 1866 i Kovno i dagens Litauen. Sammen med sin kone Klara (f. 1869 i Russland) og døtrene Sofie (født 1892 i Lazkorva i Kurland[1]) og Dora kom han til Norge i 1900[2], og oppga da at han var uldhandler. I følge Frode Sæland bodde familien i Kristiania fra 1905[3]. De to neste døtrene, Sara Hildur og Ida ble født i Kristiania (henholdsvis i 1905 og 1907)[4].
Brugata i 1923
Øverst i tredje oppgang i Brugata 19, bodde ifølge folketellingen for 1923 forretningsmannen Herman med sin kone Klara, døtrene Sofie og Dora. Samme år bodde ekteparets eldre datter Sofie med sin mann, ekspeditøren David Joseff og deres tre barn og hushjelp i samme hus som foreldrene, men i andre etasje, andre oppgang. Som attenåring hadde Sofie Millamed bodd sammen med foreldrene og de yngre søstrene Dora, Sara Hildur og Ida, i Rostedsgate 12. Hun står da oppført som cigaretarbeiderske[5].
David Joseff var akkurat som Sofie født i 1892 i dagens Litauen. David var eldste av tre barn av ekteparet Herman og Fanny, som i folketellingen 1910 oppgis å bo Nordregate 11[6]. Davids far Herman var, som Sofies far, "Handelsmann i uldvarer", mens David selv i en alder av 17 år var "skofabrikarbeider".
David og Sofie fikk tre barn: Hildur Sara, Selma og Samuel, født i henholdsvis 1916, 1920 og 1922. I 1933 finner vi dem i Brugata 19, der de oppgir at de tidligere samme år har flyttet dit fra Sarpsborg. I 1922 bodde de i Fredrikstad, og etter Oslo-oppholdet ble det Stavanger på familien.
Den eldste datteren, Hildur Sara, blir i 1933 oppgitt å være «expeditrice» i Calmeyergate 6 i Oslo. Da familien flyttt til Stavanger fikk Hildur Sara seg en liknende jobb i Ruth Maiers Plisséforetning i Pedersbakken.[7]
Holocaust
Herman Millamed ble sendt med «Donau», og ble i en alder av 76 år drept i gasskammeret. I 1933 hadde Sara og ektemannen flytta sammen med hennes foreldre en en leilighet i tredje etasje i Brugata 19. I mellomtiden hadde begge generasjonene av familien oppholdt seg en tid i Sarpsborg. Det var som man skjønner ikke uvanlig at flere familier (eller for den saks skyld ukjente) bodde sammen i de harde tredveåra. Bolignøden var stor.
Våren 1942 ble Hildur Sara gravid utenfor ekteskap. Hun fikk hjelp av fru Maier til å føde barnet i skjul hos nonnene ved St. Fransiskushospitalet i Haugesund. Den vesle jenta som Hildur fødte der ble adoptert bort for å slippe unna okkupantenes klør, og denne jenta overlevde Holocaust. Adoptivforeldrene visste at hun var jødisk, og de visste at man kunne straffes med døden for å skjule en jøde. Men de holdt tett. Hildur Sara gikk i gasskammeret i Auschwitz sammen med de fleste andre i sin familie. Hun døde uten å ha røpet for noen at hun hadde en liten datter[8].
Kilder
- Kommunal folketelling 1923 (Oslo byarkiv)
- Sæland, Frode: "Jødene i Rogaland 1940-1945", Ætt og heim 2010, lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2010
- ↑ Sæland 2010:110
- ↑ Sæland 2010:111. Opplysningene hos Sæland er litt selvmotsigende, i og med at han forteller både at Sofie kom til Norge i 1898 og i 1900.
- ↑ Sæland 2010:111
- ↑ Kommunal folketelling for 1923, Brogate 19, 5. etage, 3. opgang.
- ↑ Folketellingen 1910
- ↑ Folketellingen 1910
- ↑ Høynes 2004:32
- ↑ Les mer i artikkelen Men barnet lever.