Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.</onlyinclude> | Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gravdalen anlegg4.JPG|Anlegg 4 i Gravdalen. I framgrunnen ser vi to groper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei | {{thumb|Gravdalen anlegg4.JPG|Anlegg 4 i Gravdalen. I framgrunnen ser vi to groper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei grop til og kjøtlager.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)}} | ||
Det var lesjingen [[Rolf Sørumgård]] som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren [[Øystein Mølmen]], som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234. | Det var lesjingen [[Rolf Sørumgård]] som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren [[Øystein Mølmen]], som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234. | ||