Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Ferdselsvegen over Kamperhamrane (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:46
, 19. jun. 2018Justerer utdrag, oppgraderer til F2
Ingen redigeringsforklaring |
(Justerer utdrag, oppgraderer til F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Muring Kamperhamrane2.JPG|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.|Bjørn Dalen}} | ||
{{thumb|Muring Kamperhamrane2.JPG|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.|Bjørn Dalen}} | '''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude> | ||
'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. | |||
</onlyinclude> | |||
{{thumb høyre|Raudalen kartskisse.jpg|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}} | {{thumb høyre|Raudalen kartskisse.jpg|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}} | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 8: | Linje 6: | ||
== Beskrivelse av turen == | == Beskrivelse av turen == | ||
{{thumb|Skilt Kamperhamrane062.jpg|Ruta er skiltet|Louise Brunborg-Næss/Riksantikvaren}} | {{thumb|Skilt Kamperhamrane062.jpg|Ruta er skiltet|Louise Brunborg-Næss/Riksantikvaren}} | ||
Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra [[Folven]] i [[Hjelledalen]]. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta [[Skridulaupbu]] helt i vestenden av Rauddalsvatnet. | <onlyinclude>Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra [[Folven]] i [[Hjelledalen]]. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane.</onlyinclude> På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta [[Skridulaupbu]] helt i vestenden av Rauddalsvatnet. | ||
Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjomannsslettene" og Framrustsetra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjomannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra sjøen (Skjåk-dialekt sjo)» vestpå. | Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjomannsslettene" og Framrustsetra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjomannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra sjøen (Skjåk-dialekt sjo)» vestpå. | ||
| Linje 60: | Linje 58: | ||
{{historiske vandreruter}} | {{historiske vandreruter}} | ||
{{ | {{F2}}{{artikkelkoord|61.8995967|N|7.2388989|Ø}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||