Ferdselsvegen over Kamperhamrane: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:


== Beskrivelse av turen ==
== Beskrivelse av turen ==
Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta [[Skridulaupbu]] helt i vestenden av Rauddalsvatnet.
<onlyinclude>Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta [[Skridulaupbu]] helt i vestenden av Rauddalsvatnet.</onlyinclude>


Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjømannsslettene" og Framruste-sætra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjømannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra havet» vestpå.   
Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjømannsslettene" og Framruste-sætra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjømannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra havet» vestpå.   
Linje 54: Linje 54:


{{historiske vandreruter}}
{{historiske vandreruter}}
{{F1}}