Festning: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
198 byte lagt til ,  11. jul. 2016
pirk
(Ny side: '''Festning''' eller '''borg''' er militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i krig. Mennesker har bygget defensive konstruksjoner i mange tusen år og i ulike kompleks...)
 
(pirk)
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|thumb|[[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. {{byline|Ulf Larsen}}]]
'''Festning''' eller '''borg''' er militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i [[krig]]. Mennesker har bygget defensive konstruksjoner i mange tusen år og i ulike komplekse utgaver. Det gir en forsvarer mulighetene til å utnytte sine ressurser, vanligvis mannskaper og [[våpen]], bedre.  Festningen sørger for å utnytte terrenget og omgivelsene på en bedre måte.  Begrepet kommer fra [[latin]], ''fortis'', «sterk» og ''facere'', «å lage».
'''Festning''' eller '''borg''' er militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i [[krig]]. Mennesker har bygget defensive konstruksjoner i mange tusen år og i ulike komplekse utgaver. Det gir en forsvarer mulighetene til å utnytte sine ressurser, vanligvis mannskaper og [[våpen]], bedre.  Festningen sørger for å utnytte terrenget og omgivelsene på en bedre måte.  Begrepet kommer fra [[latin]], ''fortis'', «sterk» og ''facere'', «å lage».


Linje 12: Linje 13:


===Bastionsystemet===
===Bastionsystemet===
[[Bilde:Tour.chateau.Salces.png|thumb|En rund bastion]]
[[Bilde:Eugène Viollet le Duc - Tour_chateau_Salces.png|thumb|En rund bastion]]


I bastionsystemet er festningen en kvadrat, femkant eller åttekant.  Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset.  Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene.  Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur|kurtiner]]''.  Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.
I bastionsystemet er festningen et kvadrat, en femkant eller en åttekant.  Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset.  Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene.  Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur|kurtiner]]''.  Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.


Kurtinmurene kunne enten være rette eller ''cremaillert'', altså gå i sikk-sakk.  Noen ganger sprang lavere forsvarsverker, kalt ''kaponier'', ut fra muren mot vollgraven (''eskarpen'').
Kurtinmurene kunne enten være rette eller ''cremaillert'', altså gå i sikk-sakk.  Noen ganger sprang lavere forsvarsverker, kalt ''kaponier'', ut fra muren mot vollgraven (''eskarpen'').
Linje 33: Linje 34:
[[Bilde:Snitt festning italiensk system.svg|center]]
[[Bilde:Snitt festning italiensk system.svg|center]]


{|{{prettytable}}
{|class="prettytable"
|+Nøkkel til tegningene over
|+Nøkkel til tegningene over
|-
|-
Linje 40: Linje 41:
|'''BC''' || Vollgatens indre skråning || '''IK''' || Eskarpemur
|'''BC''' || Vollgatens indre skråning || '''IK''' || Eskarpemur
|-
|-
|'''CD''' || Vollgangen || '''KL''' || Vollgravbunnen
|'''CD''' || Vollgangen || '''KL''' || [[Vollgrav]]bunnen
|-
|-
|'''EF''' || Bankett for kanoner || '''LM''' || Kontraeskarpemur
|'''EF''' || [[Bankett]] for kanoner || '''LM''' || [[Kontreeskarpe]]mur
|-
|-
|'''FG''' || Brystvernet || '''MN''' || Dekket vei
|'''FG''' || [[Brystvern]]et || '''MN''' || [[Dekket vei]]
|-
|-
|'''GH''' || Brystvernskrone || '''OP''' || Glasi
|'''GH''' || Brystvernskrone || '''OP''' || [[Glacis|Glasi]]
|}
|}


Linje 99: Linje 100:
{{wikipedia|no}}
{{wikipedia|no}}


[[Kategori:Militærarkitektur]]
[[Kategori:Militære bygninger|{{PAGENAME}}]]

Navigasjonsmeny