Fevik (Fjære gnr. 50)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fevik
Fylke: Aust-Agder
Kommune: Grimstad
Gnr.: 50
Postnummer: 4870 Fevik

Fevik (Fjære gnr 50). Fevik er en navnegård i Fjære, nå en del av Grimstad kommune. Fevik er også navnet på et voksende tettsted på samme sted.

Om gården Fevik

Gårdsnavnet Fevik

Rygh forklarer gårdsnavnet Fevik slik at det kommer av "fé" og "vik".

Han refererer tidlige skrivemåter:

  • Feuigh - 1593
  • Feeuig - 1601, 1611, 1670
  • Fævig - 1723

Fra Feviks tidligste historie

Trelasteksport via Fevik i 1520-årene

Lensregnskapene og innteksregnskapet for Akershus slott forteller bla. om trelastutførsel fra Nedenes len i 1520-årene. Bugge forteller om skuter fra Skottland, fra Holland og Friis-land (?). De havnene i Nedenes len som er omtalt er Høvåg, Oksefjorden (Tvedestrand), Sandnes i Søndeles, Grimstad, Styraasvik (?), Fevik og Arendal. [1]

Falkejakt på Fevik i 1560-årene

Sommeren 1560 får Simon Prütz tillatelse til å fange falk i kongens falkeleier i Nedenes len. Dette tolkes som Fevik, selv om stedsnavnet i avskriften skrives "Fæweck".

I norske Rigs-Registranter 1523-1571 heter det:

"Simon Prütz fik Brev paa 2 Kronens Falkeleier i Nedenes Len ved Navn Grunne og Fæweck [Fevik?] mod sædvanlig Afgift, og skal han være pligtig aarligen at tilbyde Lensmanden paa Agershuus de fangne Falke, førend han drager dem af Riget, og dersom vi da behøve nogen af samme Falke, skal det være Lensmanden frit for paa vore Vegne at annamme af dem saamange, som vi ville have, Gierfalke og Giertersel og andre Falke, og for Stykket give 6 Daler og ikke mere, og skal han ikke selv tage eller ved andre lade tage nogne unge Falke af Rede. Dersom det bliver befundet, skal han lide derfor tilbørlig Straf. Kjøbenhavn 15 Juni 1560. R. VII. 523. Afskr. II. 667."

Lorents Rynning kommenterer dette i sin "Bidrag til norsk almenningsrett". Han mener dette kan gjelde Grundebua i Høvåg og et sted nær Trollfjellet på Fevik. Han referer også - fra regnskaper fra 1528 - at Claus Falkener skal hab etalt 1 hörnicke gylden som avgift for falkeleie i Fevik.

Tidlige eiere og brukere

Odel i Fevik 1624

I Odelsmanntallet for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len" fra 1624, finner vi spor av eiere og slekt omkring Fevikgården.

  • Aanon Helleksen Fevik ("Annonn Hellegsenn Feeuig") eier, som odel, 1 hud i Arnevig i Høvåg.
  • Askild Hellekson Fevik ("Asskilld Hellecksenn Feeuig") eier, som odel, 1 hud i Fevik.
  • Kona til Jon Pedersen Alve ("Joenn Pedersenn Alffue") eier, som odel, 1/2 hud i Fevik.
  • Ellef Ådnevik ("Elluff Anneuigh") (i Oddernes) eier ("thillkommer") 1 hud i Fevik som odelsgods.

Fevik 1647

I Skattematrikkelen av 1647 for aust-Agder fylke, finner vi eiere og brukere av Fevikgården det året.

  • Ånon Fevik ("Anond Feeuig") eier og bruker 1 hud i gården.
  • Askild Fevik ("Aschill Feeuig) eier og bruker 1 hud.
  • Anders Lien ("Annders Lien") og Kristoffer Omdal ("Christopher Ombdall") eier 1/2 hud.
  • Maren Fevik ("Maren Feeuig") eier og bruker 1/2 hud.
  • Utskyld til presten - 1 geiteskinn.

I 1656 eide Ånon Fevig halve Håøy "paa sin Quindes veine", i følge Kontribusjonsmanntallet. Den andre halvparten eide Bendt Kvikshaug. I 1663 arvet Halvor Fevig slektens gårdpart i Håøy. Men i 1668 er hans gårdspart solgt til Tarald Spedalen og Knut Esketveit. [2]

Manntal 1665

I manntallet fra 1665[3] finner vi disse oppsitterne nevnt på Fevik og Moen. Samlet er disse gårdene skyldsatt til 3 huder.

  • Halvor Fevik ("Halphuar Fæuig"), med sønnen Hans Halvorsen, 20 uker.
  • Gullov Fevik ("Gulloff Fæuig")
  • Mads Fevik ("Matz Fæuig")
  • Oluf Fevik ("Olluph Fæuig")


  • Peder Lauritsen Moen
  • Peder Kristoffersen Moen
  • ...med sønnene Christoffer Pedersen, 7 år, og Beruld Pedersen, 6 år.

Fevik 1701

I manntallet for 1701 finner vi en håndfull husholdninger på gården Fæviig.[4]

Fevik skyldsettes i 1701 til 3 huder og 6 kalveskinn.

Else Michelsdatters bruk

Enken Else Michelsdatter bruker 10 1/2 ksk. Hennes sønn hadde en far som het Halvor.

Else har:

  • Aanon Halvorsen, 16 år og hjemmeværende i 1701.

Beruld Geruldsens bruk

Beruld Geruldsen er 27 år i 1701. Han er ugift og omtales som "Staaende Soldat".

Torjus Hansens bruk

Torgius Hanssøn er 27 år i 1701. Han omtales som "Staaende Soldat". Han er ugift. Torjus har også en bror boende hos seg; Daniel Hanssøn, 15 år i 1701.

Thorgius Hansøn Fævig hadde odel på 1/2 hud i gården Tveit i Iveland. I 1723 overdras denne til Marchus Tordtensøn for 50 rd.[5]

Johan Madsens bruk

Johan Madsøn er bonde på Fevik. I 1701 er han 72 år.

Johan Madsen har:

  • Niels Johansøn, 33 år i 1701.
  • Mads Johansøn, 27 år og ugift i 1701. "Staaende Soldat".

Søster til Johan, Karen Madsdatter, var gift med Ole Jensøn (Ole Skredder på Ustrus/Østerhus). I 1697 selger Ole på vegne av sin kone, 2 1/2 kalveskinn i Fevik til Johan Madsen Fævig.[6]

Torchild Nielssøns bruk

Torchild Nielssøn er 71 år i 1701. Han er da bonde på Fevik.

Torchild har:

  • Niels Torsøn, 14 år i 1701. Det står i "Grimstad bys historie" at han er "Fød paa Hiiserøen paa Hiise eye i Øyst Sogn".

Bonden Christens bruk

Christen nn er bonde på Fevik i 1701. Han bor sammen med sin søster.

Familiene på gården Fevik i 1801

Ole Christensen

Ole Christensen er 32 år i 1801. Han er da gårdbruker og styrmann. Ole er gift med Else Kirstine Andersdatter. Hun er 33 år i 1801.

Ole og Else Kirstine har:

  • Christen Olsen, født omkring 1800.

Oles farsøster, Dorte Christensdatter, bor hos dem i 1801.

Her er familien i 1801:[[1]].

Salve Hansen

Salve Hansen er 62 år i 1801. Han er omtalt som gårdbruker. Salve er gift med Torborg Pedersdatter. Hun er 61 år i 1801.

Salve og Torborg har:

  • Peder Salvesen, 22 år i 1801. Matros i 1801.
  • Mads salvesen, 14 år i 1801.

Her er familien i 1801:[[2]].

Jens Hansen

Jens Hansen er 67 år i 1801. Han er gårdbruker. Jens er gift med Else Johnsdatter, 63 år i 1801.

Her er familien i 1801:[[3]].

Peder Olsen

Peder Olsen er 33 år i 1801. Han er jordløs husmann og styrmann. Peder er gift med Maren Jensdatter. Hun er 31 år i 1801.

Maren og Peder har:

  • Else Kirstine Pedersdatter, 5 år i 1801.
  • Oline Pedersdatter, 1 år i 1801.
  • Jensenette Pedersdatter, 1 år i 1801.

I 1801 bor også tjenestepiken Birte Ericsdatter hos dem. Hun er da 18 år.

Her er familien i 1801:[[4]].

Anders Pedersen

Anders Pedersen er 39 år i 1801. Han er gift med Margrethe Torsdatter, 35 år i 1801. Margrethe hadde vært gift før.

I 1801 bor Johanne Jacobsdatter hos dem. Hun er 33 år og ugift, og livnærer seg ved spinning og veving.

Her er familien i 1801:[[5]].

Torjus Hansen

Torjus Hansen er 39 år i 1801. han er da gårdbruker og matros. Torjus er gift med Karen Olsdatter. Hun er 31 år i 1801.

Torjus og Karen har:

  • Hans Torjusen, fem år i 1801.
  • Birte Marie Torjusdatter, ett år i 1801.

I 1801 bor også Karens søster, Siri Olsdatter, hos familien. Hun er da 23 år.

Her er familien i 1801:[[6]].

Bærulf Pedersen

Bærulf Pedersen er gårdbruker og smed. I 1801 er han 55 år. Han er gift med Guri Nilsdatter, i hennes andre ekteskap. Guri er 55 år i 1801.

Bærulf og Guri har:

  • Peder Bærulfsen, 25 år og ugift i 1801.
  • Tonje Bærulfsdatter, 17 år i 1801.
  • Ommunde Bærulfsen, 16 år i 1801.

Her er familien i 1801:[[7]].

Carsten Michael Christensen

I 1801 bor det en søskenflokk sammen med sin mor på denne plassen.

Grethe Olsdatter er 64 år i 1801. Hun er enke og nyter fledføring hos sine barn:

  • Carsten Michael Christensen, 37 år og ungkar i 1801. Han omtales som "Jordløs huusmand og enroull. matros".
  • Even Christensen, 27 år i 1801 og matros.
  • Else Christensdatter, 30 år i 1801.

Her er familien i 1801:[[8]].

Carsten Aanonsen Boe

Carsten Aanonsen Boe er 30 år i 1801. Han omtales da som gårdbruker og innrullert matros. Carsten er gift med Anne Dorthea Jacobsdatter, 35 år i 1801.

Carsten og Anne Dorthea har:

  • Aanon Carstensen, fire år i 1801
  • Else Margrethe Carstensdatter

I 1801 bor også Carstens mor, Ingeborg Marie Jacobsdatter - 54 år og enke, hos dem.

Her er familien i 1801:[[9]].

Nils Jonsen

Nils Jonsen er 34 år i 1801. Han er da omtalt som inderst og rokkedreier. Nils er gift med Guri Tallacsdatter. Guri er 34 år i 1801.

Nils og Guri har:

  • Marte Nilsdatter, 7 år i 1801
  • Anne Nilsdatter, 5 år i 1801.
  • Jon Nilsen, 3 år i 1801.

Her er familien i 1801:[[10]].

Smed og husmann Lars Johannessen

Lars Johannessen er født i 1849 i Sverige. I 1875 er han smed og husmann under matrikkel 349b og 361d. Lars er gift med Sissel Larsdatter, født 1843 i Vigmostad.

Lars og Sissel har:

  • Kristian Syverin Houge, født 1871 i Fjære.

Her er familien i 1875:[[11]].

Asbjørn Knutsen har hjemmel til dette bruket - både løpenummer 349b og 361d - etter matrikkelen av 1886. Matrikkelskylden er 0.26 skyldmark/øre. [7]

Matrikkelnummer 350

Carsten Aanonsen bor på gården i 1838.[8] Bruket var tidligere skyldsatt til 3 15/16 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 1 ort og 6 skilling.

Se mer på matrikkenummer 354.

Plasser og leieboere

I 1875 ser vi at det er flere familier bosatt - til leie - på matrikkelnummer 350a og 354a. Disse tas med her. Her er overiktien i 1875:[[12]].

Snekker Jens Mathisen

Jens Mathisen er født i Borge i 1835. I 1875 finner vi ham som inderst og snekker. Jens er gift med Maren Randine Mathisen, født i 1834 på Nes på Romerike.

Jens og Maren Randine har:

  • Mathilde Mathisen, født 1862 i Kristiania.
  • Oluf Mathisen, født 1865 i Arendal.
  • Jens M. Mathisen, født 1870 i Arendal.
  • Haakon W. Mathisen, født 1873 i Fjære.
  • Gustaf A. Mathisen, født 1875 i Fjære.

I 1875 bor Karen Rasmussen, født 1855 i Fjære, hos dem som tjenestepike. Anton Kristofersen, født 1840 i Skouer, er ugift i 1875 og har losji hos Jens og Maren Randine.

Mestersvend Ole Knudsen

I 1875 er Ole Knudsen "Mestersvend paa Boes Værft". Han er født i 1832 i Landvik. Ole er gift med Johanne Olsdatter, født i 1829 i Tveit sogn.

Ole og Johanne har:

  • Mathilde Knudsen, født 1855 i Fjære.
  • Konrad O. Knudsen, født 1857 i Fjære. Det er bemerket at han er "Knudsens...Søn". I 1875 er han matros.
  • Karelius Knudsen, født 1862.
  • Kristiane Knudsen, født 1863.
  • Jakob Knudsen, født 1866.
  • Johannes Knudsen, født 1869.
  • Otilie Knudsen, født 1871.
  • Otto Johan Knudsen, født 1875.

Skipsbygggmester Weber

Hermand A. Weber er født i Schaffhausen i 1833. I 1875 finner vi ham som skipsbyggmester og inderst under matrikkelnummer 350a og 354a under Fevik. Hermand er gift med Andrine Wilhelmine Weber. Hun er født i 1841 i Fredriksvern.

Hermand og Andrine har:

  • Albert E. Weber, født 1862 i Vanse sogn.
  • Karoline Ludvikk Weber, født 1875 i Fjære.

I 1875 er Anne Marie Wettermann, født i Kristiania i 1860, tyende hos dem.

Her er familien i 1875:[[13]].

Verftsarbeidere bosatt på løpenummer 350a/354d

I 1875 er det stor verftsaktivitet i Fevikkilen. I folketellingen finner vi spor av dette, og det noteres: "Samtlige disse enslige personer bor i Arbeidsbarak". Se hele lista her:[[14]].

Skipstømmermann Johnsen

Johan Reinhard Johnsen er født i 1840 i Froland. Han er gift med Mette Dorthee Olsdatter, født i 1844 i Arendal. I 1875 er Johan Reinhard inderst og skipstømmermann på verft.

Johan Reinhard og Mette Dorthee har:

  • Julius Johansen, født 1870 i Arendal.
  • Nils johansen, født 1871 i Arendal.
  • Ragnhild Johnsdatter, født 1873 i Arendal.
  • Anna Johnsdatter, født 1875 i Fjære.

Ugifte skipstømmermenn 1875

  • Halvor Halvorsen, 1839 Meelhus
  • Nils Kristofersen, 1839 Valle
  • Kristen Jensen, 1853 Valle
  • Jakob Fredrik Thorgersen, 1854 Egersund
  • Ole Eilertsen, 1853 Egersund
  • Gustaf Eilertsen, 1858 Egersund Sammen med Broderen
  • Hans Jensen, 1860 Valle
  • Gunerius Hansen, 1838 Øiestad
  • Erik Olsen, 1830 Øiestad
  • Anders Andersen, 1843 Fjære
  • Jens Thorsen, 1827 Fjære
  • Kristen Olsen, 1820 Øiestad
  • Ole Jermundsen, 1828 Meelhus
  • Kristian Johannessen, 1852 Froland Sogn og Prgj.

Under 350b og 354b

I 1875 finner vi også registrert flere leietakere under matrikkelnummer 350b og 354b. Her er hele listen:[[15]].

  • Ommund Olsen er enkemann, født i Froland i 1835. I 1875 er han skipstømmermann.
  • Jens Olsen er født i Bø i 1843. Han er gift med Oline Olsen, født i Froland i 1851. Jens er skipstømmermann i 1875. Jens og Oline har sønnen Ole Jensen, født i Froland i 1872.
  • Jørgine Gundersdatter er født i Froland i 1851. I 1875 er hun midlertidig på besøk på Fevik "Hos Forældrene".
  • Johan G. Bærentsen er født i Vanse i 1847. Han er tømmermann i 1875. Johan er gift med Birthe Marie Tønnesdatter, født i 1847 i Vanse.

Under Fevik jernskipsbyggeri

I 1910 bor Daniel Olsen og kona på en plass under jernskipsbyggeriet. Daniel er født i Øyestad i 1821. Det noteres at han har "Intet erhverv. lever af hvad Hustruen tjener". Daniel er gift med Marie Olsen, født i Sverige i 1864. Hun arbeider som "vaske- og rengjøringskone".

Her er husholdningen i 1910: [[16]].

Matrikkelnummer 351

Steffen Steffensen bor på gården i 1838.[9] Bruket var tidligere skyldsatt til 5 5/18 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 3 ort og 9 skilling.

Gårdbruker og skipsreder Steffen Steffensen er født omkring 1802 i Froland. Han er gift med Siri Steffensen, født omkring 1796 i Fjære.

I 1865 har de tjenestepiken Berte Eriksdatter, født omkring 1839 i Froland.

Elef M. Elefsen, født i 1864 i Froland, er fostersønn hos familien i 1875.

Ole Børresen, født i Vegusdal 1834 er hustømmermann. I 1875 bor han og famlien, sannsynligvis til leie, hos Siri Steffensen. Ole Børresen er gift med Gunhild M. Hendriksdatter, født i 1841 i Froland. Se mer på bruksnummer 7.

Siri Steffensen leier også ut til dagarbeider Rakel Pedersdatter, født i Åseral i 1840.

Her er familien i 1865:[[17]]. Her i 1875:[[18]].

Steffen dør før 1875. Siri omtales som "Skibsrederinde" ved folketellingen dette året.

Matrikkelnummer 353b

Gunder Pedersen er født i 1820 i Fjære. Han er gift med Andrea Marie Pedersen, født 1822 i Fjære. Gunder er omtalt som seilmaker og gårdeier.

Gunder og Andrea Marie har:

  • Anne Kirstine Pedersen, f 1851. Sypike i 1875.
  • Nikoline Pedersen, født 1857.
  • Thore Pedersen, datter født 1860.
  • Gusta Pedersen, født 1862.
  • Anna Pedersen, født 1866.

Her er familien i 1875:[[19]].

Matrikkelnummer 354

Carsten Boe bor på gården i 1838.[10] Bruket var tidligere skyldsatt til 3 1/6 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 0 ort og 1 skilling.

Se også matrikkelnummer 350.

Ole Carstensen Boe var gift med Kirsten Boe. Se Ole Carstensen Boe.

I 1875 finner vi Jacob Boe som inderst (!), skipsreder og verftsbestyrer på bruksnr 350a og 354a. Jacob er født i Fjære i 1840. Han er gift med Marie Boe som er født i Fredrikstad i 1852.

I 1875 er A. Halberg, født 1852 i Otterstad i Sverige tjenestedreng og Mathilde Terkelsen, født 1850 i Tromøy tjenestepike hos boefamilien. Folketellingen viser også at Jacob og Marie har besøk av korpslege Conrad Eger (f 1813 i Kristiania) og kona Wilhelmine Eger, født 1821 i Kristiania. Sammen med dem er også datteren Valborg Eger, født 1861 i Arendal. Dette er Maries foreldre.

Se familien her i 1875:[[20]].

Ole Boes Enken har hjemmel til dette bruket etter matrikkelen av 1886. Matrikkelskylden er 4.78 skyldmark/øre. [11]

Matrikkelnummer 355

Mads Salvesen bor på gården i 1838.[12] Bruket var tidligere skyldsatt til 2 kalveskinn. Den nye skylden settes til 0 skylddaler 3 ort og 4 skilling.

Salve Madsen er gift med Aase Madsen. Salve er født i Fjære i 1813 og Aase 1807. Salve oppføres som skipsreder og selveiende gårdbruker i 1865.

Salve og Aase har:

  • Johan Madsen, født omkring 1840. I 1865 er han skipper. Dette er kanskje den samme som vi finner som fisker på bruksnummer 50.24 i 1910?
  • Elvine Madsen, født omkring 1843.
  • Marie Madsen, født omkring 1847.
  • Tarald Madsen, født 1854. Han er styrmann i 1875. (I FT1865 er Torald Madsen nevnt. Dette kan være en bror eller den samme.)

Her er familien i 1865:[[21]]. I 1875:[[22]].

I 1875 er Petra Thorgrimsdatter, født 1859 i Fjære, tjenestepike.

Matrikkelnummer 356

Hans Pedersen bor på gården i 1838.[13] Bruket var tidligere skyldsatt til 4 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 1 ort og 8 skilling.

Matilde Pedersen er født i (vestre) Moland og er 58 år i 1865. Da omtales hun som enke, selveiende gårdbruker og skipsreder.

I 1865 bor også Matildes mor, Mette M. Flørenes - 84 år gammel og født i Moland, hos dem som føderådskone.

Hans og Matilde har:

  • Peder Pedersen, født omkring 1840. I 1865 er han skipper. I 1875 omtales han som skipsreder.
  • Ole M. Pedersen, født omkring 1843. I 1865 er han styrmann.
  • Jørgine M. Pedersen, født omkring 1836. Se om hennes giftemål med sin fetter, N. C. Flørnæs, i Rosenbergs "Lillesands historie" side 305.

I 1865 er Terje Svendsen, født omkring 1837 i Åseral, tjenestekarl i familien. Marte B. Ommundsen, født omkring 1832 i Øyestad, og Ingeborg Samulesdatter, født omkring 1839 i Froland, er tjenestepiker. Ti år senere har Matilde disse tjenestefolkene: Klas Halberg (f 1849 i otterstad i Sverige), Anne Oline Olsdatter (f 1854 i Øyestad), Marte Bolette Omundsdatter (f 1831 i Øyestad), Bærtha Th. Tellefsen (f 1861 i Fjære) og Mathilde Tellefsen (f 1863 i Fjære).

Her er familien i 1865:[[23]]. Her i 1875: [[24]].

Skipsbyggmester Andreas Geelmeyden

Andreas Geelmeyden er født omkring 1838 i Kristiansand. Han er gift med Else K. Geelmeyden, født omkring 1843 i Fjære. I 1865 er Andreas Geelmeyden skipsbyggmester på Fevik. Han bor da som husmann under gården Fevik. Se Boes verft.

Andreas og Else har:

  • Ole T. Geelmeyden, født omkring 1863 i Fjære.

I 1865 bor Ingeborg Knudsdatter, født omkring 1841 i Moland, hos dem som tjenestepike.

Her er familien i 1865:[[25]].

Smed Edvard A. Bodin

Edvard A. Bodin er født omkring 1834 i Kristiansand. Han er gift med Jakobine E. Bodin, født omkring 1836 i Kristiansand. I 1865 er Edvard Bodin smed på Fevik, og bor på en husmannsplass under Fevik.

Edvard og Jakobine har:

  • Hans J. Bodin, født omkring 1863 i Kristiansand.
  • Magnus E. Bodin, født omkring 1864 i Kristiansand.

I 1865 bor smeddreng Hans K. Hansen, 19 år gammel og født i Kvinesdal, hos dem. Det samme gjør tjenestepiken Margete fredriksdatter, 19 år gammel og født i Kristiansand.

Her er familien i 1865:[[26]].

Johanne B. Jørgensen

I 1865 finner vi enken Johanne B. Jørgensen på en husmannsplass uten jord under Fevik. Johanne er da 77 år gammel og er født i Fjære. Johanne bor sammen med søsterdatteren, Sesilie K. Villumsen. Sesilie er 36 år gammel og ugift. Hun oppføres som sypike.

Her er familien i 1865:[[27]].

Snekker Anders K. Andreassen

Anders K. Andreassen bor på en husmansplass uten jord i 1865. Han er født omkring 1837 i Sogndal. Han er gift med Ingeborg Andreassen, født omkring 1837 i Fjære. I 1865 er disse uten barn.

Her er familien i 1865:[[28]].

Hammene (50:43)

I matrikkelen fra 1906 er Peder Pedersen omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 06 øre.[14]

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 06 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [15]

Hammene (50:44)

Nils Pedersen og familien bor på Hammene i 1900. Nils er født i Stavanger i 1860. I 1900 er han lagerformann ved jernskipsverftet. Nils er gift med Ingeborg Pedersen, født i 1852 i Bergen.

Nils og Ingeborg har:

  • Nils Pedersen, født i 1889 i Bergen.
  • Finn Pedersen., født i 1890 i Bergen.

Alfred Halberg og familien bor på Hammene i 1910. Han er født i Sverige i 1852. I 1910 er han vaktmann på jernskipsverftet. Alfred er gift med Matilde Halberg, født i 1850 i Arendal.

Alfred og Matilde har:

  • Margrete Halberg, født 1885 i Fjære.

I matrikkelen fra 1906 er Alfred Halberg omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.[16]

Her er familien i 1910: [[29]].

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [17]

Furuly (50:45)

Teodor Terjesen er født i 1862 i Øyestad. I 1900 er han forhenværende skipsfører og arbeider ved verft i New York. 1910 er han skipstømmermann. Teodor er gift med Margit Terjesen, født 1859 i Brunkeberg.

Teodor og Margit har:

  • Alfred Terjesen. Født 1891 i Fjære. I 1910 er han sjømann/jungmann.
  • Ragna Terjesen, født 1893 i Fjære.

I 1900 bor det to folkeskolelærerinner hos dem:

  • Ragna Gunhilde Andersen, født i 1875 i Kristiansand.
  • Elvira Gunhilda Bryne, født i 1868 i Arendal.

Også i 1910 bor også to folkeskolelærerinner hos familien:

  • Aagot Mandt, født 1882 i Laardal i Telemark.
  • Klara Tobiassen, født 1887 i Kristiansand.

I 1900 bor det også en annen husstand på bruket:

Gunder Andreas Jensen er født i 1832 i Øyestad. I 1900 er han bødker. Gunder er gift med Berte Andrea Jensen, født i 1821 i Fjære.

Her er husholdningen i 1910: [[30]].

I matrikkelen fra 1906 er Theodor Terjesen omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.[18]

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [19]

Fevik (50:46)

I matrikkelen fra 1906 er Carl W. Carlberg omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 36 øre.[20]

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 48 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [21]

Solbakken (50:47)

I matrikkelen fra 1906 er Peder Pedersen omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.[22]

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [23]

Utsikten (50:48)

I matrikkelen fra 1906 er Gustav B. Boe omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 03 øre.[24]

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [25]

Solheim (50:49)

I 1910 bor Adolf Nilsen og familien på bruket. Adolf er født i 1861 i Høland. Han arbeider i 1910 som platearbeider på verftet. Adolf er gift med Teodora Nilsen, født i 1876 i Herad.

Adolf og Teodora har:

  • Olga Nilsen født 1897 i Herad.
  • Annie Nilsen født 1909 i Fjære.

I 1910 bor Bernhard Bertelsen hos familien. Han er født i Bergen i 1885 og er "landhandler og cigarlægger" i 1910.

Her er familien i 1910: [[31]].

I matrikkelen fra 1906 er Berge Berthelsen omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 02 øre.[26]

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [27]

Fredheim(50:50)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 08 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [28]

Lille Movigen (50:51)

Nils mortensen er født i Trelleborg i Sverige i 1877. I 1910 er han maskinreparatør på jernskipsverftet. Nils er gift med Inga Mortensen, født i 1877 i Landvik.

Nils og Inga har:

  • Berta 1897
  • Johan 1898
  • Morten 1900
  • Nelly 1902
  • Aagot 1903
  • Adela 1907
  • Albert 1908

Familien i 1910: [[32]].

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [29]

Badehusstranden (50:52)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [30]

Dokken (50:53)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [31]

Haugen (50:54)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [32]

Breivik (50:55)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 82 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [33]

Fevik Strandbad (50:56)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [34]

Verkstedtomtene (50:57)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [35]

Verkstedstomtene (50:58)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [36]

Fevikkroken (50:59)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [37]

Fevikanlegget (50:60)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 68 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [38]

Fevikanlegget (50:61)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [39]

Solheimsvika (50:62)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 40 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [40]

Sletta(50:63)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [41]

Fevik gård (50:64)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 75 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [42]

Leikarvollen (50:65)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 32 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [43]

Breivik (50:66)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 63 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [44]

Solstranden (50:67)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [45]

Storesand (50:68)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [46]

Grønnemyr (50:69)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [47]

Øydne I (50:70)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [48]

Øydne II (50:71)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 14 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [49]

Parken I (50:72)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [50]

Parken II (50:73)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 10 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [51]

Vangen (50:74)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [52]

Solhaug(50:75)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [53]

Sole (50:76)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [54]

Solgård (50:77)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [55]

Solvang (50:78)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [56]

Norli (50:79)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [57]

Bjerkelund (50:80)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 17 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [58]

Sørli (50:81)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [59]

Hjemly (50:82)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [60]

Nedre sletta (50:83)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [61]

Granly (50:84)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [62]

Granly (50:85)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 12 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [63]

Bakketun (50:86)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [64]

Movigen (50:87)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 07 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [65]

Løkka (50:88)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [66]

Grønnemyr (50:89)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [67]

Lille Moviken 2 (50:90)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [68]

Slettebakk (50:91)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 08 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [69]

Soleng (50:92)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [70]

Grønnvoll (50:93)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [71]

Moskog (50:94)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [72]

Flatebø (50:95)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 50 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [73]

Strandhuset (50:96)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [74]

Grønnmyr (50:97)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 90 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [75]

Solstrand (50:98)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [76]

Årheim (50:99)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [77]

Skolebakken II (50:100)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [78]

Granittplassen (50:101)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [79]

Furulund (50:102)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [80]

Havbris (50:103)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [81]

Solheim (50:104)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [82]

Strandly (50:105)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [83]

Sole (50:106)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [84]

Solmoen (50:107)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [85]

Utsikten (50:108)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [86]

Søyla I (50:109)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [87]

Utheim (50:110)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [88]

Solvang (50:111)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 09 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [89]

Nygård (50:112)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [90]

Bakken (50:113)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [91]

Utsikten (50:114)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [92]

Storsletta (50:115)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 30 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [93]

Hagen (50:116)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 25 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [94]

Breivik (50:117)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [95]

Jordet (50:118)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 13 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [96]

Havgløtt (50:119)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [97]

Langemark (50:120)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [98]

Hagen (50:121)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [99]

Minsteviken (50:122)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 07 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [100]

Lille Moviken 3 (50:123)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [101]

Lille Moviken 4 (50:124)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [102]

Fjære kommunes brygge (50:125)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [103]

Fjordgløtt (50:126)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [104]

Fjell (50:127)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [105]

Solhøy (50:128)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [106]

Tunsvold (50:129)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [107]

Leikervollen II (50:130)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [108]

Auskardammen (50:131)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [109]

Havblikk (50:132)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [110]

Lyngstad (50:133)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [111]

Ospevika (50:134)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [112]

Kvellsro (50:135)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 10 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [113]

Langvoll (50:136)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 13 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [114]

Myrvoll (50:137)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [115]

Solsletta (50:138)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 20 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [116]

Jabonah (50:139)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 10 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [117]

Bitteviken (50:140)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [118]

Sørhellinga (50:141)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 48 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [119]

Utsikten (50:142)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [120]

Solli (50:143)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [121]

Aasheim (50:144)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [122]

Mofjell (50:145)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [123]

Solfjell (50:146)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [124]

Tørkeplassen (50:147)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [125]

Heimtun (50:148)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [126]

Adaplass (50:149)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [127]

Moviken 2 (50:150)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [128]

Moviken 3 (50:151)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [129]

Bjørnehi (50:152)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [130]

Solstrand (50:153)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [131]

Hygga (50:154)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [132]

Sjølyst (50:155)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [133]

Lappen (50:156)

Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. [134]



Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.

Referanser

  1. ↑ Alexander Bugge: "Den norske trælasthandels historie. 1 : Fra de ældste tider indtil freden i Speier 1544", 1925
  2. ↑ Reidar Marmøy: "Håøy. Losenes øy" (1995) s 16-17
  3. ↑ Her fra "Grimstad bys historie"
  4. ↑ Grimstad bys historie
  5. ↑ Aslak Fjermedal: Ivelands Gards- og ættesoge", utg 1955
  6. ↑ Johan Tveite: "Landvik 1. Gard og grend". s 60.
  7. ↑ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi
  8. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509
  9. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509
  10. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509
  11. ↑ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi
  12. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509
  13. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509
  14. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  15. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  16. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  17. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  18. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  19. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  20. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  21. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  22. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  23. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  24. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  25. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  26. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  27. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  28. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  29. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  30. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  31. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  32. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  33. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  34. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  35. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  36. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  37. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  38. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  39. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  40. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  41. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  42. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  43. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  44. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  45. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  46. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  47. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  48. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  49. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  50. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  51. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  52. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  53. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  54. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  55. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  56. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  57. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  58. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  59. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  60. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  61. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  62. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  63. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  64. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  65. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  66. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  67. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  68. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  69. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  70. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  71. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  72. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  73. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  74. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  75. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  76. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  77. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  78. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  79. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  80. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  81. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  82. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  83. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  84. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  85. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  86. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  87. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  88. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  89. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  90. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  91. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  92. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  93. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  94. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  95. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  96. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  97. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  98. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  99. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  100. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  101. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  102. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  103. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  104. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  105. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  106. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  107. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  108. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  109. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  110. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  111. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  112. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  113. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  114. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  115. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  116. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  117. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  118. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  119. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  120. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  121. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  122. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  123. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  124. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  125. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  126. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  127. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  128. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  129. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  130. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  131. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  132. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  133. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  134. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fevik_(Fjære_gnr._50)&oldid=1153915»