Filipstad (løkke): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Info om leietaker)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.  
I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.  


I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye d.e.]] for 4500 riksdaler. Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helvershous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.
I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye d.e.]] for 4500 riksdaler. Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.


I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.
I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.
Skribenter
95 762

redigeringer