Filipstadeksplosjonen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Filipstadulykken''' var en stor eksplosjon og påfølgende brann i et kullager på [[Filipstad]] den [[19. desember]] [[1943]]. Brannen spredte seg også til boligområder på [[Skillebekk]].  
'''Filipstadulykken''' var en stor eksplosjon og påfølgende brann i et kullager på [[Filipstad]] den [[19. desember]] [[1943]]. Brannen spredte seg også fram mot Framnesveien, Leiv Eriksonsgate og Observatoriegaten.  


Eksplosjonen skjedde da man losset ammuniasjon fra D/S «Selma». 22 havnearbeidere ble drept momentant da rundt 1200 tonn militært sprengstoff eksploderte. Brannen ødela 405 bygninger, og vinduer ble knust helt ved [[Skjennungstua]]. Totalt døde 38 nordmenn og omkring 75 tyskere som følge av eksplosjonen eller redningsarbeidet. Fem av de omkomne var brannmenn. Omkring 400 ble skadet.  
Eksplosjonen skjedde da man losset ammuniasjon fra D/S «Selma». 22 havnearbeidere ble drept momentant da rundt 1200 tonn militært sprengstoff eksploderte. Brannen ødela 405 bygninger, og vinduer ble knust helt ved [[Skjennungstua]]. Totalt døde 38 nordmenn og omkring 75 tyskere som følge av eksplosjonen eller redningsarbeidet. Fem av de omkomne var brannmenn. Omkring 400 ble skadet.  
Linje 5: Linje 5:
Skipet ble forsøkt reddet, men den [[11. januar]] [[1944]] sank det ved [[Hellviksflua]] etter en ny eksplosjon.
Skipet ble forsøkt reddet, men den [[11. januar]] [[1944]] sank det ved [[Hellviksflua]] etter en ny eksplosjon.


Offisielt ble hendelsen regnet som en ulykke, selv om mange mente at det var sabotasje. Ingen del av den norske motstandsbevegelsen har tatt på seg ansvaret. I tiden rett etter eksplosjonen kan det ha vært ønsket om å unngå represalier som førte til dette, og senere kan man ha ønsket å la det bli med at det var en ulykke på grunn av det store tapet av sivile liv og eiendom. Mest sannsynlig er det dog at det ikke var motstandsbevegelsen som sto bak. Fra tysk side mistenkte man sabotasje fra egne rekker. Resultatet av undersøkelser rundt dette er ikke kjent.
==Sabotasje?==


Offisielt ble hendelsen regnet som en ulykke, selv om mange mente at det var sabotasje. Ingen del av den norske motstandsbevegelsen har tatt på seg ansvaret. I tiden rett etter eksplosjonen kan det ha vært ønsket om å unngå represalier som førte til dette, og senere kan man ha ønsket å la det bli med at det var en ulykke på grunn av det store tapet av sivile liv og eiendom. En mulighet er at Wollweber-organisasjonen, som [[Osvaldgruppa]] tilhørte, sto bak. Sprengladninger kan ha blitt plassert ombord i skipet i Danzig, der organisasjonen hadde en sabotasjegruppe. Det er dog usikkert om denne fortsatt var aktiv i 1943.


Filipstad-eksplosjonen i Vika i Oslo fant sted en søndag ettermiddag 19.12.1943. Under lossing av det tyske ammunisjonsskipet Selma på Filipstadkaia i Oslo, eksploderte ca. 1200 tonn militært sprengstoff. 38 nordmenn og ca. 75 tyskere omkom. En katastrofeartet storbrann spredte seg fra havneområdet mot Framnesveien, Leiv Eriksonsgate og Observatoriegaten. 405 bygninger ble ødelagt i kaiområdet og boligområdene. Vinduglass gikk i knas så langt av gårde som Skjennungstua.
Fra tysk side mistenkte man sabotasje fra egne rekker. Resultatet av undersøkelser rundt dette er ikke kjent, men fraværet av represalier tyder på at man enten kom til at det virkelig var en ulykke eller at det var tyskere som sto bak.
Etter eksplosjonene ble Selma slept fra kai for at resten av amunisjonen skulle losses over i et annet skip, men før det kom så langt, inntraff en ny eksplosjon 11.1.1944, og skipet sank ved Hellviksflua, mellom Nesoddlandet og Bygdøy. Tyske undersøkelser førte ikke til represalier, antakelig fordi det forelå mistanke om sabotasje i egne rekker. Utad ble eksplosjonene presentert som en ulykke, og denne forklaring er blitt stående. Det er imidlertid flere indisier som peker i retning av sabotasje utført i Oslo. Omfanget av skadene os antallet drepte kan være en årsak til at ingen har ønsket å ta på seg ansvaret. Det er også en mulighet for at sprengladningen ble plassert om bord under lasting i Danzig. Det er kjent at Wollweber-organisasjonen tidlig under krigen hadde en sabotasjegruppe i Danzig, men det er uklart om den fortsatt var i virksomhet i 1943.
 
Det er flere ting ved eksplosjonen som tyder på at det var sabotasje som lå bak. Sikkerhetsopplegget rundt lossing av ammunisjon vil normalt forhindre en katastrofal eksplosjon som dette, og den andre eksplosjonen ombord på skipet finnes det ingen god forklaring på. Det er da mest nærliggende å tro at det var tyskere som sto bak.  


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 29. des. 2008 kl. 20:43

Filipstadulykken var en stor eksplosjon og påfølgende brann i et kullager på Filipstad den 19. desember 1943. Brannen spredte seg også fram mot Framnesveien, Leiv Eriksonsgate og Observatoriegaten.

Eksplosjonen skjedde da man losset ammuniasjon fra D/S «Selma». 22 havnearbeidere ble drept momentant da rundt 1200 tonn militært sprengstoff eksploderte. Brannen ødela 405 bygninger, og vinduer ble knust helt ved Skjennungstua. Totalt døde 38 nordmenn og omkring 75 tyskere som følge av eksplosjonen eller redningsarbeidet. Fem av de omkomne var brannmenn. Omkring 400 ble skadet.

Skipet ble forsøkt reddet, men den 11. januar 1944 sank det ved Hellviksflua etter en ny eksplosjon.

Sabotasje?

Offisielt ble hendelsen regnet som en ulykke, selv om mange mente at det var sabotasje. Ingen del av den norske motstandsbevegelsen har tatt på seg ansvaret. I tiden rett etter eksplosjonen kan det ha vært ønsket om å unngå represalier som førte til dette, og senere kan man ha ønsket å la det bli med at det var en ulykke på grunn av det store tapet av sivile liv og eiendom. En mulighet er at Wollweber-organisasjonen, som Osvaldgruppa tilhørte, sto bak. Sprengladninger kan ha blitt plassert ombord i skipet i Danzig, der organisasjonen hadde en sabotasjegruppe. Det er dog usikkert om denne fortsatt var aktiv i 1943.

Fra tysk side mistenkte man sabotasje fra egne rekker. Resultatet av undersøkelser rundt dette er ikke kjent, men fraværet av represalier tyder på at man enten kom til at det virkelig var en ulykke eller at det var tyskere som sto bak.

Det er flere ting ved eksplosjonen som tyder på at det var sabotasje som lå bak. Sikkerhetsopplegget rundt lossing av ammunisjon vil normalt forhindre en katastrofal eksplosjon som dette, og den andre eksplosjonen ombord på skipet finnes det ingen god forklaring på. Det er da mest nærliggende å tro at det var tyskere som sto bak.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Filipstadeksplosjonen&oldid=70322»