Filmavisen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''''[[Filmavisen]]''''' var det vanlige navnet på nyhetsrullen som ble kjørt hver uke som forfilm på kinoer fra 1941 til 1963. Egentlig het den ''Norsk Filmrevy'' og ''Norsk Ukerevy''. Den ble vist før de fleste kinoforestillinger, og så godt som alltid om det var en norsk film som var satt opp. ''Filmavisen'' hadde også faste visninger på [[Palassteatret (Oslo)|Palassteatret]] i [[Oslo]], hvor den ble satt sammen med andre innslag til timessendinger der publikum kunne komme og gå underveis.  
'''''[[Filmavisen]]''''' var det vanlige navnet på nyhetsrullen som ble kjørt hver uke som forfilm på kinoer fra 1941 til 1963. Egentlig het den ''Norsk Filmrevy'' og ''Norsk Ukerevy''. Den ble vist før de fleste kinoforestillinger, og så godt som alltid om det var en norsk film som var satt opp. ''Filmavisen'' hadde også faste visninger på [[Palassteatret (Oslo)|Palassteatret]] i [[Oslo]], hvor den ble satt sammen med andre innslag til timessendinger der publikum kunne komme og gå underveis.  


De første filmavisene går noe lenger tilbake enn 1941, for i 1929 begynte [[Oslo Kinematografer]] å lage lokale nyhetsruller. De ukentlige nyhetsrevyer på Palassteatret og de 30–45 minutters forestillingene kostet 50 øre. I begynnelsen var det ikke så stort besøk, men i 1935 var 8–9000 i uka. Det som førte til at det ble en nasjonal ordning var ønsket om å bruke nyheter som propaganda under [[andre verdenskrig]]. [[Norsk Film|Norsk Film A/S]] fikk betydelige midler, og ble drevet under kontroll av Filmdirektoratet, ledet av [[Leif Sinding]], underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] ved [[Gulbrand Lunde]]. Disse ukerevyene ble kinoene pålagt å vise sammen med tilsvarende tyske ukesrevyer som forfilm til visningene. For Sinding og Lunde var det viktig at ikke de tyske ukesrevyene ble enerådende.
De første filmavisene går noe lenger tilbake enn 1941, for i 1929 begynte [[Oslo Kinematografer]] å lage lokale nyhetsruller. De ukentlige nyhetsrevyer på Palassteatret og de 30–45 minutters forestillingene kostet 50 øre. I begynnelsen var det ikke så stort besøk, men i 1935 var 8–9000 i uka.  
 
Den økende populariteten førte til at det ble en nasjonal ordning med ønsket om å bruke nyheter som propaganda under [[andre verdenskrig]]. [[Norsk Film|Norsk Film A/S]] fikk betydelige midler, og ble drevet under kontroll av Filmdirektoratet, ledet av [[Leif Sinding]], underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] ved [[Gulbrand Lunde]]. Disse ukerevyene ble kinoene pålagt å vise sammen med tilsvarende tyske ukesrevyer som forfilm til visningene. For Sinding og Lunde var det viktig at ikke de tyske ukesrevyene ble enerådende.


På [[frigjøringsdagen]] 8. mai 1945 tok norske pressefolk over produksjonen av Filmavisen. Det ble vanlig at den ble vist på torsdagene, og lenge var den eneste mulig til å se nyheter med levende bilder. I tillegg til nyhetsinnslag ble det også vist opplysningsinnslag. Når man ser på ''Filmavisen'' i ettertid er den tydelig prega av sin historie; etter krigen ble den en del av det nasjonale gjenoppbyggingsprosjektet. Det var ingen forsøk på objektivitet i innslagene om landssvikoppgjøret, der tiltalte ved et tilfelle omtales som «rotter». Etter at stormen hadde lagt seg går fortsatt det nasjonale temaet igjen, ofte med fokus på kongefamilien, sunn norsk ungdom og norske tradisjoner.
På [[frigjøringsdagen]] 8. mai 1945 tok norske pressefolk over produksjonen av Filmavisen. Det ble vanlig at den ble vist på torsdagene, og lenge var den eneste mulig til å se nyheter med levende bilder. I tillegg til nyhetsinnslag ble det også vist opplysningsinnslag. Når man ser på ''Filmavisen'' i ettertid er den tydelig prega av sin historie; etter krigen ble den en del av det nasjonale gjenoppbyggingsprosjektet. Det var ingen forsøk på objektivitet i innslagene om landssvikoppgjøret, der tiltalte ved et tilfelle omtales som «rotter». Etter at stormen hadde lagt seg går fortsatt det nasjonale temaet igjen, ofte med fokus på kongefamilien, sunn norsk ungdom og norske tradisjoner.
Skribenter
95 656

redigeringer