Finnemarka: Forskjell mellom sideversjoner

2 335 byte lagt til ,  10. des. 2009
Finnemantallet i 1686, skole
m (Lagt til lenke/kategori)
(Finnemantallet i 1686, skole)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Finnemarka]]''' er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå for hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin opprinnelse fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre. Disse drev [[svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag 1350) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i 1666 var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut.
'''[[Finnemarka]]''' er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå for hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for [[Tyrifjorden]] og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt skogsvannet Glitre som ligger midt i området, 358 meter over havet.  


Midt i området ligger skogsvannet Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Glitre er delt mellom fem kommuner: [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. Tar man utgangspunkt i  et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i 1978, fordeler arealene seg slik:
Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnemarka er delt mellom fem kommuner: [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. Tar man utgangspunkt i  et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i 1978, fordeler arealene seg slik:
{| class="wikitable"  
{| class="wikitable"  
! Kommune!!Areal (dekar)
! Kommune!!Areal (dekar)
|-
|-
| Modum || align=right| 148000
| Modum || align=right| 148 000
|-
|-
| Lier || align=right| 145000
| Lier || align=right| 145 000
|-
|-
| Drammen || align=right| 19700
| Drammen || align=right| 19 700
|-
|-
| Nedre Eiker || align=right| 57000
| Nedre Eiker || align=right| 57000
|-
|-
| Øvre Eiker || align=right| 60300
| Øvre Eiker || align=right| 60 300
|-
| ''Totalt''|| align=right| ''430 000''
|-
|-
|}
|}
Finnene drev [[svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag 1350) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i 1666 var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier.
Vinteren 1686 ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år ov var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet.
I alt 33 voksne og barn av finsk avstamning møtte opp på Spone Tingstue ved Heggen for å la seg innføre i manntallet på Modum-sida. Glitreplassene ble leid av enka etter fogden David Sinclair. Der bodde Anders Søffrensen som var født av finske foreldre i Solør og hadde kommet dit 10 år før. Han bodde sammen med sin finske kone Lisbeth Erichsdaatter og tre barn. Husmannen, Matias Hendrichsen, er gift med finske Birgette Matiasdaatter.
På Mellom Glittre bor Gunder Jensen, født i Ringsaker og hadde giftet seg tre år tidligere med finske Karen Olsdatter, som var født på grensen, men oppvokst på Svarteberg i Lier. De har to barn. Gunder har husmenn. Ole Iversen er fra Lier, gift med finske Marthe Olsdaatter og har ett barn. På Mellom Glittre er også husmannen Errich Matiessen, finsk av fødsel og finsk kone, Anne Olsdaatter. Parethar 4 barn.
På Svarvestolen finner vi Poffuel (Povel) Pedersen, som er født i Sverige, men oppvokst på plassen. Kona er norsk og de har 4 barn. Han har sin gamle fader boende hos seg som husmann, Peder Olsen, født i Finland og gift på nytt med finskfødte Lisbeth Thommesdaatter, og sammen har de fem små barn.
Den siste registrerte finnen i Modum, Johannes Matiessen, er gift med norske Maren Pedersdatter, og husmann hos Even Ellingsen. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2012&Category.ID=1152 ''Bosettingen i Finnemarka i 1686'' av Astrid Karin Natvig]</ref>
Området rundt Glitre fik skole på midten av [[1850-tallet]] og den siste læreren der var Aasmund Slaattelid som hadde vært lærer der fra [[1937]] til skolen ble nedlagt i [[1946]]. På grunn av fraflytting var det nesten ikke barn igjen.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 25: Linje 41:
|utgivelsesår=1982}}
|utgivelsesår=1982}}


== Referanser ==
<references/>


[[Kategori:Modum kommune]]  
[[Kategori:Modum kommune]]  
942

redigeringer