Finnmarksleiren på Trondenes: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Brakkeleiren på Trondenes 1.jpg|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. |Gunnar Reppen 2012.}}</onlyinclude>

{{thumb høyre|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.|Gunnar Reppen 2012.}}

{{thumb høyre|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}

<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover.

Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].

== Sosial tiltak ==

leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege [[Sverre Schjelderup]] og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem».

Leiren ble offisielt nedlagt 1. juli 1951. Da var det ennå noen beboere igjen.

Ingeborg Steinholt Bergersen, som skolte i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ''ville'' lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen.