Finnmarksleiren på Trondenes

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rester fra brakkeleiren på Trondenes.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med Trondenes kirke i bakgrunnen.
Foto: Ukjent fotograf. Utlånt fra Sør-Troms museum

Finnmarksleiren på Trondenes i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.


Flyktningeleir på størrelse med en by

I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger.

Administrasjon

  • Leirbestyrelsen, som besto av W. Flood, Arnstein Nilsen (født 14.11.1913, død 07.04.1977), skolebestyrer Benjamin Torbergsen, Bjarne Nilsen og Annar Dybvik, fikk en krevende utfordring som «byadministrasjon». Blant annet kom det mange familier som ikke hadde søkt og fått tilsagn om plass – de bare kom, gjerne med hele familien.
  • Leiren hadde egne ordensregler som ble håndhevet av et politikorps bestående av Harald Johnsen, Kåre Klæbo, Leif Henningsen og Thorvald Kokvik.
  • Brannmannskaper var Olav Nilsen og Oskar Jensen.
  • Det ble opprettet postkontor, telefon- og telegrafstasjon, alle med fast betjening.

Næringsliv

  • En butikk med vanlig kolonialhandel ble drevet av Sverre Andreassen, Arthur Kokvik, Per Jespersen (sjåfør), Gerd Iversen (ekspeditrise), Harald Isaksen (betjent). Butikken var ei brakke like sør for Trondenes kirke (som på denne tiden var under restaurering).
  • I en litt mindre brakke like ved var det melkeutsalg som ble drevet av Linda Jespersen fra Honningsvåg. Hun og sønnen Per bodde i den samme brakka.
  • Manufakturhandel samt butikk for bøker og papir.
  • To skomakerverksteder, en frisør og en blikkenslagerforretning (Hans Stormo).
  • Saue hadde kjøttbutikk og fabrikk i ei stor brakke ved veiskillet til Laugen (liten innsjø). Her arbeidet sju-åtte menn med produksjon av spekepølser, blodpølser, skinke og andre kjøttvarer.

Skoletilbud

Da tyskerne hadde tatt alle skolehusene til sitt bruk i hele landsdelen, var det mange flyktningebarn som hadde fått lite eller ingen undervisning i løpet av krigsårene. Skole ble derfor en prioritert oppgave i leiren og kom i gang 14. november 1945. Skolen besto av fem små brakker som fungerte som hvert sitt klasserom pluss sløydsal og lærerværelse. Undervisningen var lagt opp etter «byskoleordningen» med sju timer hver dag, i motsetning til barn som bodde i landkommuner, der det da var undervisning hver annen dag. Skolebestyrer var Benjamin Torbergsen (opprinnelig fra Medkila), som kom fra Hammerfest med Kåre Åberg, Johannes Eidnes, Ingrid Øvremoen som også var fra Hammerfest og Ingeborg Steinholt (seinere gift Bergersen) som de lengst-værende lærerne. På det meste var det 200 elever ved skolen. Bestyreren var dessuten bestyrer for yrkesskolen som da holdt til på Trondenes-kleiva i tillegg til at han også bestyrte biblioteket. Ingen av lærerne hadde noen form for spesialkompetanse rettet inn mot barn med krigstraumer, uten at dette var noe spesielt for Finnmarksleirens vedkommende.

Da dette var ment å være et kortsiktig tilbud ble lærerne konstituert for ett år av gangen, noe som førte til rett mange utskiftinger av lærerne.

I tillegg til ordinære fag fikk guttene undervisning i sløyd og jentene håndarbeid. Til dette ble det kjøpt inn 10 sløydbenker og fire symaskiner. Det ble også kjøpt inn apparater til gymnastikkundervisning. Skolen fikk bibliotek og lesestue. Lærer Åberg, som hadde så stor interesse for sang og musikk, fikk også i gang et lite kor blant lærere og elever.

I 1950 opphørte skolen, idet de som til da ikke var kommet seg tilbake, ble overflytta til Harstad folkeskole og Sama skole.

Kursvirksomhet

Diverse kurs for ungdom over skolepliktig alder og voksne ble avholdt. Handelsskole med lærer Mehus ble opprettet. Det var egen husmorskole som holdt til en stor, rød brakke, yrkeskurs og allmennfag, navigasjonskurs, handelskurs, håndverkskurs m. m. For jenter ble det undervist i husstell, søm, veving og barnepleie. Snekker- og tømmermannskurs foregikk i ei brakke der Krematoriet langt seinere ble oppført. Kystskipper- og navigasjonskurs var ved lærer Kristian Kristiansen. Skomakerkurs ved Johan Hansen og Alf Stormo.

Sosialtiltak

Leirbestyrelsen oppnevnte Folkeakademi og undervisningsråd som fikk i stand foredragsserier og arbeidet for å starte ungdomslag og sportsforening og sangkor. Leder av sangkoret var Arthur Kokvik og dirigent var Kåre Åberg. Søndagsskole og religiøse møter ble arrangert, noe det manglet et større lokale for. Det ble satt opp verksteder av forskjellig slag. Bridge-spill var en populær aktivitet i leiren.

De som ikke hadde arbeid fikk «dagpenger, kr 5,- å leve av pr. dag. Ei vanlig månedslønn i leiren var ellers mellom 100,- og 150,- kroner.

Leiren hadde to stensilaviser – «Salatbladet» og «Lille Finnmark».

Helsetjeneste

leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege Sverre Schjelderup og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem».

Dansk hjelp.

Danske fredsvenner - 28 kvinner og menn - gjorde et stort og uegennyttig arbeid på flere plan i leiren, men først og fremst med istandsetting av brakker. De bodde i en egen brakke som gikk under navnet «Danskebrakka». Her kokte og serverte de suppe daglig til skoleelevene. Dette mellomfolkelige tiltaket var det Nasjonalhjelpen som sto bak.

Leiren ble oppløst 1951

I 1949 var det ennå 570 evakuerte i leiren, som ble offisielt nedlagt 1. juli 1951. Da var det ennå noen beboere igjen. Da beboerne reiste hjem, var det mange av dem som fikk kjøpe brakker som de demonterte og fikk fraktet til Finnmark for å bygge dem opp igjen der.

Et spesielt minne

Ingeborg Steinholt Bergersen, som «skolte» (var lærer) i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ville lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen.

Kilder

  • Bergersen, Ingeborg Steinholt: «Glimt fra Finnmarksskolen og -leiren» i Kirkebladet For Harstad nr. 2 2014
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
  • Stenersen, Sigurd: «Finnmarksleiren i startgropa» i Årbok for Harstad 2008.
  • Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i Årbok for Harstad 1998.
  • Jaklin, Asbjørn: Brent jord. Gyldendal 2016.
  • Bygdnes, Frode: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015.