285
redigeringer
Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund på Sunnmøre (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. mai 2010 kl. 10:11
, 7. mai 2010ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
En av de sentrale i denne oppkjøpingsprosessen var [[Hans Holtermann]]. Han hadde drevet handel i Djuvika i Borgund, men tok i [[1747]] ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]'' i Molde. Der ble han den største klippfiskeksportøren på [[1750-tallet]]. Han gjorde store oppkjøp av fisk på Giske, og fra [[1758]] drev han også handelsfilial på Tyskholmen til han solgte stedet til Eeg og Ord i [[1760]]. | En av de sentrale i denne oppkjøpingsprosessen var [[Hans Holtermann]]. Han hadde drevet handel i Djuvika i Borgund, men tok i [[1747]] ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]'' i Molde. Der ble han den største klippfiskeksportøren på [[1750-tallet]]. Han gjorde store oppkjøp av fisk på Giske, og fra [[1758]] drev han også handelsfilial på Tyskholmen til han solgte stedet til Eeg og Ord i [[1760]]. | ||
Oppkjøperne skapte grunn til bekymring blant sunnmørske handelsmenn. Handelen på Sunnmøre var basert på et kredittsystem | Oppkjøperne skapte grunn til bekymring blant sunnmørske handelsmenn. Handelen på Sunnmøre var basert på et kredittsystem, allmuen fikk kjøpe korn, salt, brennevin og andre viktige varer på kreditt mot at de betalte i fisk under fisket. Kjøpmennene handlet på sin side varene på kreditt med sine leverandører i Bergen. Om betydelige deler av fisken ble ført bort fra området, hadde ikke lenger de lokale kjøpmennene mulighet til å betale for varene de hentet, og på denne måten ble de utkonkurrerte. Flere gikk konkurs, og antallet kremmere gikk fra 48 i [[1757]] til 30 i [[1765]]. | ||
Det ble satt i gang mottiltak mot denne prosessen, i Molde og Kristiansund hadde jordeierne begynt å kreve at leilendingene måtte levere fisken til dem, og denne skikken fikk nå også feste på Sunnmøre. I tillegg krevde enkelte at leilendingene ikke fikk huse tilreisende fiskere uten at også disse leverte til jordeieren. Et alternativ var å nekte dem å leie ut rom for fiskere slik at de tilreisende ble tvunget til å ta losji i egne husrom som jordeieren eide. Det var ikke tradisjon for fiskevær i området, men etter hvert skaffet flere seg rorbuer som de leide ut til fiskerer. Hans Holtermann var en av de som gjorde dette først, men andre fulgte raskt etter. Blant andre fikk [[Christopher Tjærandson Rønneberg]] en klage mot seg i [[1778]] som handlet om leveringstvang som vilkår for utleie av rorbu. | Det ble satt i gang mottiltak mot denne prosessen, i Molde og Kristiansund hadde jordeierne begynt å kreve at leilendingene måtte levere fisken til dem, og denne skikken fikk nå også feste på Sunnmøre. I tillegg krevde enkelte at leilendingene ikke fikk huse tilreisende fiskere uten at også disse leverte til jordeieren. Et alternativ var å nekte dem å leie ut rom for fiskere slik at de tilreisende ble tvunget til å ta losji i egne husrom som jordeieren eide. Det var ikke tradisjon for fiskevær i området, men etter hvert skaffet flere seg rorbuer som de leide ut til fiskerer. Hans Holtermann var en av de som gjorde dette først, men andre fulgte raskt etter. Blant andre fikk [[Christopher Tjærandson Rønneberg]] en klage mot seg i [[1778]] som handlet om leveringstvang som vilkår for utleie av rorbu. | ||