Fjære historielag

Fjære historielag ble stiftet i 1924. Det har sin aktivitet innen gamle Fjære kommune, nå en del av Grimstad kommune.

Utgivelser:

Fra Fjære historielags egen historie

Fjære historielag er etter sigende Agders eldste lokale historielag. Her noen spredte notater fra historien. Hovedkilden er Kjetil Torbjørn Frogners artikkel i Agderposten i 1999, men jeg har også supplert med enkelte andre kilder. Denne teksten vokser etter som tid og opplysninger dukker opp....

De første år

I 1940 klarer historielaget det mesterstykke å utgi en grundig bok om Fjære kirke. I den forbindelse skriver Fjære historielags arbeidsutvalg - skal vi tro dette motsvarer dagens styre? - et "Attersyn". I attersynet finner vi antydninger om bakgrunnen for at Fjære historielag ble dannet.

Det var tendenser til likegyldighet med tanke på lokal historisk interesse i Fjære sist på attenhundre tallet og etter århundreskiftet. I 1922 "fikk vi et sjokk", skriver de. Det ble da nemlig funnet en vikinggrav på Bringsvær. Dette førte til at den historiske sans våknet, men der ble en kamp mellom Grimstad - med Byselskapet, og Fjære om hvor graven skulle bevares. Fjære "måtte ... summe ... noen dager, og da blev stenen kjørt til Grimstad." Dette gravfunnet er av arkeologer omtalt som ”den siste hedning på Agder”. Gravfunnet kan studeres på Kirkeheia ved Grimstad kirke.

Så får Fjære en ny sjanse. Året etter finner man på Hausland en helle over en grav. Og denne graven mener man er fra det fjerde århundre, altså fire - fem hundre år eldre enn Bringsvær-grava. Og da var den historiske interesse sterkere. Fjære herred kjøpte grunnen og graven ble restaurert. Dette gravfunnet kjenner vi i dag som ”en Fjæresognings grav” og det skal være tidfestet til omkring 400 e. Kr.

Og interessen vokste. I 1924 valgte Herredsstyret en komite som skulle samle penger til bygdebok og ta vare på gamle ting og dokumenter som ennå måtte finnes i Fjære.

Ved utgivelsen av boka om Fjære kirke i januar 1940 undertegner følgende for Fjære historielags arbeidsutvalg:

Bok om Fjære kirke 1940

Karl Ugland skriver: ”Kunde kirken fortelle sin århundre gamle historie, vilde det bli en interessant beretning om gudsfrykt og folkeliv”. Boka om Fjære kirke inneholder arkitekt Holger Sinding Larsens avhandling om Fjære kirke. Sinding Larsen mottok gullmedalje fra Vitenskapsselskapet i Trondheim for denne avhandlingen. Sinding Larsen hadde tidligere arbeidet med restaureringen av akershus slott og Universitetsbiblioteket i Oslo. Dessverre døde han i 1938, og han fikk ikke oppleve utgivelsen av boka. I tillegg inneholder boka arkivnotater om kirkens historie i de siste tre hundre år. Det var prost E. O. Bruhjell som stod for dette innsamlingsarbeidet. Overlærer Torgeir Berulvsen bearbeidet materialet for trykken.

Boka kom ut i dagene omkring krigsutbruddet i 1940, og folk hadde nok mye annet å tenke på. Men utgivelsen vakte interesse i vide kretser, og Karl Ugland skrev en omtale som ble trykket i Aftenposten.

Om boka om Fjære kirke skriver Jon Åsen i Agderposten 27/3 1940: "Ved Fjære kirke jeg så en grav -" I bygd og by - over hele landet les skuleborna denne verslina av Ibsen. Ikkje noko kyrkjenamn er so kjent i Noreg som Fjære kyrkje. Og no har denne kyrkja fått sit monument. Det er eit gjævt arbeid Fjære historielag har fullført med denne boka. 140 sider gedigent innhold. - Få bygder er så hepne å ha eit gudshus med slik alder og tradisjon som Fjære kyrkje."

Skolebestyrer Klemmet Lofthus var historielagets første formann. Han døde 1/81940, bare noen måneder etter at boka om Fjære kirke ble utgitt. Han var født 4. juni 1858 i Vestre Moland. Omkring 1882 ble han ansatt som lærer ved Moy skole, der han var frem til 1923. Han hadde flere kommunale verv, og ble minnet som lærer, småbruker og hagemann i minneordet i Agderposten 5/8 1940. Det fremheves særlig hans innsats for boka om Fjære kirke. Lofthus var gift med Mina Bjørnetrø, og de bodde på Vollekjær.

Noen år senere skriver fylkeskonservator Albert Ugland om Dypvåg kirke, i Agderposten 6/7 1962. Han kommenterer da med anerkjennelse boka om Fjære kirke, men antyder også at der kan være elementer som kan diskuteres rent faglig. "I 1940 utga Fjære Historielag "Fjære kirke", hvis hovedartikkel er forfattet av arkitekt Holger Sinding Larsen basert på hans bygningsarkeologiske undersøkelser. Om enn enkelte av hans slutninger kan være omstridte, vitner arbeidet om hans grundighet, underbygget som fremstillingen er med de opplysninger som arkivstudiet av kirkens historie har funnet frem."

Løse notater:

- Ved fordeling av likningsoverskuddet (for 1949?) tildelte Fjære herredsstyre kr. 3.000.- til Fjære historielag. (Agderposten 30/3/1950) - Ved budsjettbehandlingen i Fjære herredsstyre i juni 1954 får Fjære historielag en særlig bevilgning på kr 250.- (Agderposten 19/6/1954) - I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.

Reetablering 1970-årene

I Agderposten 29/4 1977 refereres en henvendelse fra Fjære historienemnd - ved leder Olav Uldal, til Grimstad kommune. Nemnda hadde for 1972 og 1973 søkt om bidrag på kr 30 000.- til bygdebokarbeid, og Uldal ba nå - i 1977 - om at dette bidraget ble bevilget. Nemnda fikk et årlig bidrag på kr 5.000.- lenge Fjære var egen kommune. Nemnda har brukt midlene til avskrivingsarbeid ved Arkivet i Kristiansand, og man har bygget opp et arkiv som omfatter alle gårdene i den gamle kommunen. Ungdoms og idrettsleder Wollebæk omtaler henvendelsen i positive ordelag. Han peker på et fond på vel kr 70.000.- som tidligere Fjære kommune satte av til en bygdebok.

Fredag 28. oktober 1977 inviterte Fjære historienemnd til bygdekveld i aulaen ved Fjære ungdomsskole. Ole Fiære – som har vært medlem og formann i nemnda, fortalte fra nemndas arbeid. Harald Holfeldt Roscher, som er formann i Agder historielag, fortalte sagnet om Nerstenhornet. Thomas Tellefsen ble intervjuet om storslaget mellom hummerfiskere fra Fjære og Vest-Egder. Og så ville man forsøke å danne et Fjære historielag igjen. Alt dette i følge forhåndsomtale i Agderposten 4/10 1977. I følge omtale i Agderposten 1/11 1977 ble møtet vellykket, - og Fjære historielag ble atter stiftet. Det var vel 60 interesserte til stede på møtet. På møtet ble det valgt et interimstyre, og Kjetil Torbjørn Frogner ble valgt til formann i dette.

På det første ordinære årsmøtet - i februar 1978, valgte man følgende styre: Kjetil Torbjørn Frogner (formann), Ansgar Nilsen, Gjeruld Salvesen, John Johansen og Dordi Delin. Det ble fastsatt vedtekter og medlemskontigenten ble satt til kr. 25.- pr år.

Møter:

Mandag 2/4 1979 - på Grimstad bymuseum/Ibsenhuset. Tirsdag 29/5 1979 - Hasseldalen båtbyggeri Tirsdag 12/6 1979 - på Hesnesøy der Anders Pettersen viste rundt og fortalte gammelt fra Hesnesøy. Fredag 31/8 1979 - i Grefstadvika ved konservator Perry Rolfsen fra Universitetets Oldssakssamling. Mandag 9/12 1979 - på Fjære ungdomsskole - Årsmøte med foredrag ved statsarkivar Laurits Repstad.

Etter årsmøtet i desember 1979 fortsetter Kjetil Frogner som formann, og Gjeruld Salvesen og Dordi Delin som styremedlemmer. Som nye styremedlemmer kommer Lisen Bergshaven og Kaare Andersen. Frogner forteller i Agderposten 12/12 1979 at det har vært et godt arbeidsår for laget. Historielaget samarbeider med bygdeboknemnda, som har kommet ordentlig i gang med bearbeidelse og nedskriving av det lokalhistoriske stoff som man har liggende. Historielaget har også i samarbeid med Universitetets oldsakssamling fått til en grundig gjennomgang av Fjære i forhistorisk tid.

Fokus de første tyve årene

I en oppsummering fra daværende formann, Kjetil Torbjørn Frogner, pekes det på følgende hovedområder for historielagets arbeid fra revitaliseringen og frem mot tusenårsskiftet: - Fjæres arkeologi og fornminner – i samarbeid bl.a. med Universitetets oldssakssamling. - Fjære kirkes historie - Fjæres middelalderhistorie. Dette har gitt nær kontakt med Orknøyene der Fjæres egen helgen og jarl har hatt en sentral rolle. - Lokalhistorie frem mot vår egen tid. - Informasjonstavler om historie i Fjære kirkes våpenhus - Feiring av kristen kirke på Agder, med Fjære som hovedsted for feiringen. - Aktiv deltakelse i Agder historielag. - Samarbeid med Aust-Agder museet og arkivet, Ibsenhuset, Grimstad bymuseum, Grimstad byselskap, Eide sognelag og Landvik historielag. - Samarbeid med fylkesarkeologen i Aust-Agder.

Juletre til Orknøyene

Studier av sagalitteratur og historiske kilder sannsynliggjør at Ragnvald Jarl på Orknøyene er lendmannssønnen Kale Kolsson fra Bringsvær. Til minne om sin avdøde onkel startet han arbeidet med å reise St. Magnus-katedralen i Kirkwall på Orknøyene. Som en markering av dette fellesskapet har historielaget og andre samarbeidspartnere sendt et årlig juletre til Orknøyene og menigheten i St. Magnus siden 1987. De fleste årene i skogen hos Helge Arnevik og hans familie.

Kilder:

Frogner, Kjetil Torbjørn: ”Historien om Fjære historielag”, Agderposten 28/10/1999 Ugland, Karl: ”Et kultur-monuments historie – og dets restaurering. Boken om Fjære kirke foreligger ferdig.”, Aftenposten 13/4/1940

2011: 25 juletrær til St. Magnus-katedralen

Siden 1987 har Fjære historielag og Grimstad kommune - med raus giverglede fra familien Arnevik på Bringsværd, sendt et juletre til St. Magnus-katedralen i Kirkwall på Orknøyene. Dette skjer på grunnlag av gamle bånd mellom Fjære, Agder og Orknøyene. Vi regner med at Ragnvald Orknøyjarl, som startet byggingen av katedralen til ære for sin døde onkel Magnus, vokste opp på Bringsværd. Her kan du lese noen løse notater fra denne juletrehistorien:

1972: AA fylkesutvalg bevilger kr 5000 til restaurering av St. Magnus-katedralen. I den anledning siterer Agderposten: ”Eneste æresminnet de gamle nordmenn lot etter seg i utlandet er den vakre St. Magnuskatedralen i Kirkwall, på øyene som i hundreder av år var norsk besittelse.”

1985: I 1985 arrangerte historielaget tur til England, Skottland – og med Orknøyene som hovedmål . I gudstjeneste i St. Magnuskatedralen og gjennom andre aktiviteter ble det knyttet nye personlige og mer offisielle bånd. Kjetil Frogner skriver. ”Kontakten var gjenopprettet etter 850 år”. Allerede året etter var det gjenvisitt til Fjære.

1986: Fjære historielag gir historisk messigtavle til Fjære kirke, med informasjon om Bringsvær-mennene. Gjenvisitt til Fjære fra Orknøyene.

1987: I 1987 ble historielaget invitert til St. Magnuskatedralens 850-års jubileum, og Inger-Sofie og Kjetil Frogner representerte historielaget. Ved jubileet deltok både den engelske dronning, dronningmoren og vår egen kong Olav. Julegran fra Fjære til Orknøyene – for første gang! Treet ble felt av Margareth Spence fra Orknøyene med god hjelp av Helge Arnevik. Tanken ble opprinnelig tatt opp av Hans G. Magelssen i Nidarå Tømmersalslag. Hans G. Magelsen, Helge Arnevik og flere deltar ved tenning i Kirkwall 6/12 1987.

1988: Julegran felles av Leonore Brown, som er leder for Orknøy-Norge-foreningen. –Vi ønsker at dette skal bli en årviss tradisjon! sier Grimstadordfører Jon Sørland. I Agderposten 21/11/1988 heter det at det vil være Grimstad kommune som i fremtiden står som givere, Helge Arnevik gir treet og kommunen besørger det fram. ”Nå har Grimstad-distriktet og hele Sørlandet knyttet nye vennskapsbånd dit. Juletreet fra Bringsværd-skogen skal være det årvisse pant på de snart tusenårige forbindelsene over Nordsjøen”. Det innvies minneplate i St.Magnuskatedralen om den gamle forbindelsen.

1990: Gunnar Vardaasen, Grimstads varaordfører, feller juletreet.

1992: Ordfører Oddvar Skaiaa feller det sjette juletreet. Da treet ble felt deltok mange, inklusive tre skoleklasser og en barnehage.

1995: Gjester fra Orknøyene deltar ved feiringen av tusenårig kirkested i Fjære. Juletreet hogges av Yngvar Langås, sogneprest i Fjære.

1996: Kjetil Frogner hugger det tiende juletreet til St. Magnus-katedralen. ”Dette er en fin tradisjon, som vi i kommunen er glade for å kunne være en del av” sa ordfører Per Svenningsen.

2001: Therese, Elisabeth, Margrethe og Inger Johanne Arnevik tenner julegrana, det femtende juletreet fra Fjære, i St. Magnus-katedralen.

2005: Liv Kjørsvik Schei holder foredrag om Orknøyene på årsmøte i Fjære historielag. Bygartner Ove Bach representerer kommunen ved tenning av julegrana i St. Magnus-katedralen.

2006: Juletreet hogges for tyvende gang i Bringsværskogen. Det var regionleder på Orknøyene, Stephan Hagan, som hugget treet. Rådmann Hans Ole Ziegler deltar ved tenningen i St. Magnus-katedralen. - Vi har så mye felles. Områdene er like store, befolkningen er omtrent like stor, vi er vendt mot sjøen, og landbruk, fiske og sjøfart betyr mye. Vi skal utvikle forholdet videre og finne på mye spennende ved jubileet i 2008, sa regionsleder Stephan Hagan, som var offisiell gjest i Grimstad i helgen.

2008: 30 representanter fra Fjære historielag og Fjære menighet reiser til Orknøyene, inklusive markering av 850-års markering for St. Ragnvalds død. Som gave til katedralen ble det overlevert to lysestaker i polert Fjæregranitt og passende treskrin, laget av Arnold Bjørklund og fra Eikeli båtbyggeri. Ordfører Hans Antonsen deltar ved tenning av julegrana i St. Magnus-katedralen.

2010: Lansering av bok om Fjære kirke, bl.a. med bidrag av Harald Olsen om St. Ragnvald. St. Ragnvald-dager i Grimstad og Fjære. Foredrag om St. Magnus-katedralen ved arkitekt Leslie Burgher og foredrag om St. Ragnvald v Tom Muir. Lansering av Tone Krohns CD med musikk spilt inn i St.Magnus-katedralen. Og så fikk vi oppleve klassisk kvalitetsmusikk under ledelse av kantor Andrea Maini. Bredt besøk – syv gjester - fra Orknøyene. John Mowat, fra vennskapsforeningen på Orknøyene, hugget treet, det 24. treet. Lisen Bergshaven og Ove Bach deltok ved julegrantenning i desember.

2011: Markering av St. Ragnvalddag i Fjære kirke 21/8, med konsert og historisk foredrag ved Harald Olsen.